flåte – Wiktionary (original) (raw)

Wikipedia

flåte m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (sjøfart) simpel farkost, bred og flat, som driver på vann eller stakes i ønsket retning
  2. (militær, sjøfart) det totale antall større fartøy driftet eller eiet av et rederi, stat, forsvarsallianse etc.

Fra norrønt floti («noe som flyter»), fra urgermansk flutô («flåte»)

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

(enkel farkost) gummiflåte, redningsflåte (samlet antall skip) fiskeflåte, handelsflåte, krigsflåte, skyggeflåte, tankflåte

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall ‌
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein flåte flåten flåtar flåtane (nynorsk)
flåte flåten flåter flåtene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

enkel farkost

dansk: flåde da(da) c engelsk: raft en(en) finsk: lautta fi(fi) fransk: radeau fr(fr) m italiensk: zattera it(it) f nederlandsk: vlot nl(nl) n russisk: плот ru(ru) (plot) m spansk: balsa es(es) f svensk: flotte sv(sv) c tysk: Floß de(de) n

samlet antall skip

dansk: flåde da(da) c engelsk: fleet en(en) finsk: laivasto fi(fi) fransk: flotte fr(fr) f italiensk: flotta it(it) f nederlandsk: vloot nl(nl) m f russisk: флоти́лия ru(ru) (flotílija) f, плот ru(ru) (plot) m spansk: flota es(es) f, flotilla es(es) f svensk: flotta sv(sv) c tysk: Flotte de(de) f