fullmakt – Wiktionary (original) (raw)
fullmakt m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- at en person, en fullmektig, har myndighet til å opptre og handle på en annen persons, en fullmaktgivers, vegne, eller i dennes sted
(Nord-Trøndelag) IPA: [ˈfʉl.mɑkt] / [ˈfuʎ.mɑkt] (Tonem 2)
| Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei fullmakt | fullmakta | fullmakter | fullmaktene | (bokmål/nynorsk) |
| en fullmakt | fullmakten | fullmakter | fullmaktene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
myndighet til å opptre på andres vegne
| dansk: fuldmagt da(da) c engelsk: authority en(en), authorisation en(en), power of attorney en(en), proxy en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it | nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: poder es(es) m, autorización es(es) f, carta poder es(es) f svensk: fullmakt sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de |
|---|
- «fullmakt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «fullmakt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).