hinder – Wiktionary (original) (raw)

hinder n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Noe som hindrer, står i veien for eller holder tilbake fremgang.
    1. (sport) noe som er satt opp og skal hoppes over i hinderløp og sprangridning
  2. (sport) kort for hinderløp

Fra norrønt hindr. Jfr. norrønt hindra.

IPA: [hi´ndər]

(noe som står i veien for fremgang) hindring

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
hinder hinderet hinder hindrene (bokmål/riksmål)
hinder hinderet hindre hindrene (bokmål/riksmål)
hinder hinderet hindre hindra (bokmål)
eit hinder hinderet hinder hindera (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

noe som hindrer

dansk: hinder da(da) n engelsk: obstacle en(en) finsk: este fi(fi) fransk: obstacle fr(fr) m, empêchement fr(fr) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl portugisisk: obstáculo pt(pt) m, impedimento pt(pt) m russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: obstáculo es(es) m, impedimento es(es) m svensk: hinder sv(sv) n tysk: Hindernis de(de) n

hinder (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av hind

IPA: [hi`ndər]


hinder n

  1. hinder

hinder

  1. bøyningsform av hind

  1. hindre
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.
  1. Komparativ av hind.
    1. bakre
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

hinder (flertall: hinders)

  1. (slang) eufemisme for bak

hinder n

  1. hinder