hund – Wiktionary (original) (raw)
Se også: Hund
Hund (1), norsk buhund.
hund m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her. |
|---|
IPA: [hun:]
bikkje,kjøter, bisk, vov, vovvov, bissevov, rakke
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein hund | hunden | hundar | hundane | (nynorsk) |
| en hund | hunden | hunder | hundene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
Canis lupus familiaris
| afrikaans: hond af(af) dansk: hund da(da) c engelsk: dog en(en) c, hound en(en) c esperanto: hundo eo(eo) finsk: koira fi(fi) fransk: chien fr(fr) m frisisk: hûn fy(fy) færøysk: hundur fo(fo) georgisk: ძაღლი ka(ka) (dzaghli) interlingua: can ia(ia) italiensk: cane it(it) m islandsk: hundur is(is) m | jiddisk: הונט yi(yi) (hunt) m latin: canis la(la) latvisk: suns lv(lv) luxembourgisk: hond lb(lb) nederlandsk: hond nl(nl) m nordsamisk: beana se(se) , beatnaga se(se) portugisisk: cão pt(pt) m russisk: собака ru(ru) f spansk: perro es(es) m skotsk: hoond sco(sco) svensk: hund sv(sv) c tysk: Hund de(de) m volapük: dog vo(vo) |
|---|
- «hund» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «hund» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
hund
germansk *hundaz (hund)
tysk Hund, luxemburgsk hond, jiddisch הונט (hunt), nederlandsk hond, afrikaans hond, frisisk hûn, engelsk hound (jakthund), skotsk hoond, islandsk hundur, færøysk hundur, norsk hund, dansk hund, svensk hund
hund c
hund c