kalle – Wiktionary (original) (raw)

Se også: Kalle

kalle (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. gi eller bruke et navn på noe(n)
  2. rope, be om noens oppmerksomhet, be dem komme
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv ‌
å kalle, kalla kallar kalla har kalla kall, kalle, kalla kallande kallast (nynorsk)
å kalle kaller kalte har kalt kall kallende kalles (bokmål/riksmål)

gi/bruke navn

dansk: kalde da(da) engelsk: call en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: kalla sv(sv) tysk: nennen de(de)

rope på

dansk: kalde da(da) engelsk: call en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: kalla sv(sv) tysk: rufen de(de), herbeirufen de(de)