katt – Wiktionary (original) (raw)

En huskatt (1)

katt m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (pattedyr) lite husdyr i katteslekta (lat. Felis catus)
    Du kan ikke eie en katt.
    Katten går sine egne veier.
  2. pisk med ni haler, brukt til straffing av sjøfolk
    Matrosen fikk katt.
  3. (sjøfart) stor talje til å katte anker med

(pattedyr) kattepus, pus, pusekatt
(pisk) nihalet katt

(pattedyr) kjette, katte

(pattedyr) huskatt, villkatt

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein katt katten kattar kattane (nynorsk)
en katt katten katter kattene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

husdyr

afrikaans: kat af(af) dansk: kat da(da) c engelsk: cat en(en) esperanto: kato eo(eo) fransk: chat fr(fr) m gresk: γάτα el(el) f, (γάτος el(el) m) ido: kato io(io) katalansk: gat ca(ca) m nederlandsk: kat nl(nl) nedertysk: Katt nds(nds) f polsk: kot pl(pl) m portugisisk: gato pt(pt) russisk: кот ru(ru) m, кошка ru(ru) f spansk: gato es(es) m, gata es(es) f svensk: katt sv(sv) sørsamisk: gaahtoe sma(sma) tyrkisk: kedi tr(tr) tysk: Katze de(de) f volapük: kat vo(vo)

Wikipedia sv

katt c

  1. (pattedyr) katt