kobber – Wiktionary (original) (raw)

kobber n (bokmål/riksmål)

  1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol Cu.
    Kobber er et innskuddsmetall, og har atomnummer 29.

Cu

Fra latin cuprum.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (substantiv intetkjønn uten flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(et) kobber kobberet Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

grunnstoffet Cu

arabisk: نحاس ar(ar) (nuḥās, naḥās) m dansk: kobber da(da) n engelsk: copper en(en) finsk: kupari fi(fi), vaski fi(fi) (foreldet) fransk: cuivre fr(fr) m islandsk: eir is(is) italiensk: rame it(it) m japansk: ja(ja) (どう, dō, あかがね, akagané), 赤金 ja(ja) (あかがね, akagané) latin: aes la(la) n, cyprum la(la) n, cuprum la(la) n, aerāmen la(la) n nederlandsk: koper nl(nl) n persisk: مس fa(fa) (mes) russisk: медь ru(ru) (medʹ) f, купрум ru(ru) (kúprum) m spansk: cobre es(es) m svensk: koppar sv(sv) c tysk: Kupfer de(de) n

kobber

  1. bøyningsform av kobbe