nese – Wiktionary (original) (raw)
nese m og f (bokmål), c (riksmål)
- (anatomi) Kombinert puste- og lukteorgan i åndedrettssystemet; hos noen arter (f.eks. hos elefanter) også med andre funksjoner.
- nase (nynorsk)
neseblod, nesebor, nesegrev, neseghår, neserot, neserygg, nesespiss, nesetipp, nesevinge, nesevis, oppstoppernese
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
|---|
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| nese | nesa | neser | nesene | (bokmål) |
| nese | nesen | neser | nesene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
puste- og lukteorgan
| afrikaans: neus af(af) dansk: næse da(da) c engelsk: nose en(en) esperanto: nazo eo(eo) finsk: nenä fi(fi) (menneske); turpa fi(fi), kuono fi(fi), kärsä fi(fi) (dyr) fransk: nez fr(fr) m | gresk: μύτη el(el) (mýti) f nederlandsk: neus nl(nl) m portugisisk: nariz pt(pt) spansk: nariz es(es) svensk: näsa sv(sv) (menneske); nos sv(sv) (dyr) tysk: Nase de(de) f |
|---|