papir – Wiktionary (original) (raw)
Se også: papír
papir n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (utellelig) Et materiale laget av malt trefiber; presses sammen til tynne lag.
- (tellelig og utellelig) Enheter av (1), blad, ark; brukes til bl.a. boktrykking, skriving og maling
- (tellelig) formelle dokumenter
- (utellelig) tynne, lett oppløselige enheter av (1); brukes for å samle sammen fukt o.l.
Kan du gi meg litt papir? Så kan jeg tørke over bordet. - (om en person, lett foreldet, mest brukt i negativ omtale) grunnleggende karaktertrekk
Han er et dårlig papir.
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her. |
|---|
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
|---|
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn, utellelig eller tellelig) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (eit/et) papir | papiret | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
| papir | papiret | papirer | papirene | (bokmål/riksmål) |
| papir | papiret | papir | papira | (bokmål/riksmål) |
| eit papir | papiret | papir | papira | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
(tynt lag presset papirmateriale) ark, dokument
papirmasse
| afrikaans: papier af(af) dansk: papir da(da) n engelsk: paper en(en) finsk: paperi fi(fi) fransk: papier fr(fr) f nederlandsk: papier nl(nl) | portugisisk: papel pt(pt) russisk: бумага ru(ru) spansk: papel es(es) m svensk: papper sv(sv) n tsjekkisk: papír cs(cs) m tysk: Papier de(de) n |
|---|
papirmasse brukt til å samle opp fukt med