tilfreds – Wiktionary (original) (raw)
tilfreds (bokmål/riksmål/nynorsk)
- som ikke ønsker eller savner mer; som har alt nødvendig
- som vidner om denne følelse
Fra nedertysk tovrede, tovreden («(gå over) til fred»).
[tilfre´ts]
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | ||||
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| tilfreds | tilfreds | tilfreds | tilfredse | tilfredse | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Ref: Norsk ordbank
fornøyd
| dansk: tilfreds da(da) engelsk: satisfied en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: content fr(fr) m, contente fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it | nederlandsk: tevreden nl(nl) russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: contento es(es) m, contenta es(es) f svensk: nöjd sv(sv), tillfreds sv(sv) tysk: zufrieden de(de) |
|---|
- «tilfreds» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «tilfreds» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.