tjuv – Wiktionary (original) (raw)

tjuv m (bokmål/nynorsk), c (unormert)

  1. Person som stjeler eller tidligere har stjålet noe.
  2. (botanikk) Uønsket sideskudd på planter.

Fra norrønt þjófr, fra urgermansk *þeubaz.

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein tjuv tjuven tjuvar tjuvane (nynorsk)
en tjuv tjuven tjuver tjuvene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

kriminell

dansk: tyv da(da) c engelsk: thief en(en) estisk: varas et(et) finsk: varas fi(fi) fransk: voleur fr(fr) m, voleuse fr(fr) f italiensk: ladro it(it) m, ladra it(it) f nederlandsk: dief nl(nl) m portugisisk: ladrão pt(pt) m, ladra pt(pt) f russisk: вор ru(ru) (vor) m spansk: ladrón es(es) m svensk: tjuv sv(sv) c tysk: Dieb de(de) m

sideskudd på plante

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: tjuvskott sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

tjuv c

  1. person som stjeler; tjuv / tyv