Ninni Olsen | Nord University (original) (raw)
Related Authors
The Hague University of Applied Sciences
Universidade Federal de Santa Catarina - UFSC (Federal University of Santa Catarina)
Uploads
Papers by Ninni Olsen
Med utgangspunkt i et eksplorativt forsknings- og utviklingsprosjekt for formgivningsfag vg3, er ... more Med utgangspunkt i et eksplorativt forsknings- og utviklingsprosjekt for formgivningsfag vg3, er improvisasjon et nøkkelbegrep i konstruksjon av et STUNT. Sammen med elever og aktører i skolen har jeg eksperimentert med ulike måter å arbeide på. På grunnlag av studien har det kommet frem en kreativ arbeidsform basert på dramaturgiske grep. I prosessen har virkelighetsnære kontekster ført til en arbeidsmodell omtalt som LE I K. LEIK er ett av oppgavens hovedsakelige kunnskapsbidrag, og det betyr at improvisasjon (S) spisser, (T) tirrer og skaper (U) undring til en læringsprosess som utvikles i improvisasjon gjennom gjensidig nærhet (N) og tillitsforhold (T). Bokstavene LE (lærer/elev), I (improvisasjon) og K (kreativitet) står for ulike betydningsprosesser i praktisk-estetisk formarbeid. Dette representerer kognitive, praktiske og affektive prosesser. I undersøkelsen er forholdet mellom læreplanmål, elevenes erfaring med digitale verktøy og kunst noe som tematiserer og problematiserer kompetansemål. Undersøkelsen ser hvordan elevene anvender egne erfaringer med kunst, sosiale medier og teknologi for egne representasjoner basert på sine intensjoner, hensikter og meninger. Jeg ser om elevens kompetanse knyttes til kreativitet i «betraktende og bearbeidende og tilstedeværende» situasjoner. Studien har et konstruktivistisk og sosiokulturelt læringssyn. I forskningsprosessen er et av poengene at elevene ut fra tema utvikler problemstillinger selv. De er med på å forme et visuelt oppdrag når de undersøker og promoterer egne ideer for å nå et «goal». Elevenes formaktivitet utgjør studiens forsknings- og utviklingsfelt gjennom et utviklende stunt. I dette kunstdidaktiske landskapet er forståelsen av «den andre» noe som muliggjør et estetisk møte. Bildenes inntrykks- og uttrykksside inngår i diskursen for hvilke konsekvenser tenkningen får for det kunstdidaktiske feltet. Resultatet av denne studien kan bidra til å utvikle en undervisningspraksis som trekker linje fra lek som estetisk grunnform til estetisk fagarbeid. Dramaturgiske begreper bidrar som metode for å utforske, skape og betrakte estetisk arbeid. Sentrale teoretiske dialogpartnere gjennom studien er: Aure, 2011; Kress & van Leeuwen, 1996; Østern & Øyen, 2014; Hohr, 2013, Rasmussen & Gjærum, 2012
Med utgangspunkt i et eksplorativt forsknings- og utviklingsprosjekt for formgivningsfag vg3, er ... more Med utgangspunkt i et eksplorativt forsknings- og utviklingsprosjekt for formgivningsfag vg3, er improvisasjon et nøkkelbegrep i konstruksjon av et STUNT. Sammen med elever og aktører i skolen har jeg eksperimentert med ulike måter å arbeide på. På grunnlag av studien har det kommet frem en kreativ arbeidsform basert på dramaturgiske grep. I prosessen har virkelighetsnære kontekster ført til en arbeidsmodell omtalt som LE I K. LEIK er ett av oppgavens hovedsakelige kunnskapsbidrag, og det betyr at improvisasjon (S) spisser, (T) tirrer og skaper (U) undring til en læringsprosess som utvikles i improvisasjon gjennom gjensidig nærhet (N) og tillitsforhold (T). Bokstavene LE (lærer/elev), I (improvisasjon) og K (kreativitet) står for ulike betydningsprosesser i praktisk-estetisk formarbeid. Dette representerer kognitive, praktiske og affektive prosesser. I undersøkelsen er forholdet mellom læreplanmål, elevenes erfaring med digitale verktøy og kunst noe som tematiserer og problematiserer kompetansemål. Undersøkelsen ser hvordan elevene anvender egne erfaringer med kunst, sosiale medier og teknologi for egne representasjoner basert på sine intensjoner, hensikter og meninger. Jeg ser om elevens kompetanse knyttes til kreativitet i «betraktende og bearbeidende og tilstedeværende» situasjoner. Studien har et konstruktivistisk og sosiokulturelt læringssyn. I forskningsprosessen er et av poengene at elevene ut fra tema utvikler problemstillinger selv. De er med på å forme et visuelt oppdrag når de undersøker og promoterer egne ideer for å nå et «goal». Elevenes formaktivitet utgjør studiens forsknings- og utviklingsfelt gjennom et utviklende stunt. I dette kunstdidaktiske landskapet er forståelsen av «den andre» noe som muliggjør et estetisk møte. Bildenes inntrykks- og uttrykksside inngår i diskursen for hvilke konsekvenser tenkningen får for det kunstdidaktiske feltet. Resultatet av denne studien kan bidra til å utvikle en undervisningspraksis som trekker linje fra lek som estetisk grunnform til estetisk fagarbeid. Dramaturgiske begreper bidrar som metode for å utforske, skape og betrakte estetisk arbeid. Sentrale teoretiske dialogpartnere gjennom studien er: Aure, 2011; Kress & van Leeuwen, 1996; Østern & Øyen, 2014; Hohr, 2013, Rasmussen & Gjærum, 2012