CRP – C-reaktivt protein – Store medisinske leksikon (original) (raw)
CRP kan måles med en blodprøve fra fingeren eller fra armen.
CRP er et protein som leveren produserer i forbindelse med en betennelse. Mengden CRP i blodet kan måles i en liten bloddråpe fra fingeren eller i en blodprøve fra armen. Måling av CRP går raskt, og testen brukes for å oppdage og følge utviklingen av betennelsesreaksjoner.
Faktaboks
CRP er en forkortelse for C-reaktivt protein
Leveren begynner å lage CRP hvis kroppen har en betennelsestilstand. Det er mange årsaker til betennelse, for eksempel kutt og skader, infeksjoner med bakterier eller virus, autoimmune sykdommer og celledød. CRP gir ofte høyere verdier ved bakterielle infeksjoner enn virusinfeksjoner. Lungebetennelser som skyldes bakterier vil derfor ofte gi en høy CRP, mens milde virusinfeksjoner som forkjølelse bare vil gi en liten økning i CRP. CRP kan imidlertid også stige ved virusinfeksjonene influensa og kyssesyken.
Hos friske er CRP vanligvis under 5 milligram per liter (mg/l).
Betennelsesmarkør
Når kroppen har en betennelsestilstand sier vi at kroppen er i akuttfase. Kroppen vil da lage flere proteiner som kalles akuttfaseproteiner. CRP er et av de akuttfaseproteinene som øker mest ved akutte betennelsestilstander. En annen test for å avdekke betennelsesreaksjoner er senkningsreaksjonen (SR). Forskjellen på disse to testene er kort fortalt at CRP er mer spesifikk og stiger raskere og normaliserer seg hurtigere når betennelsen går tilbake enn det senkningsreaksjonen gjør.
Konsentrasjonen av CRP i blodet kan stige til verdier på flere hundre ved akutt sykdom. Økningen starter ofte innen 6–12 timer og når sitt høyeste nivå innen 48 timer. Dette betyr at i starten av et sykdomsforløp vil CRP ofte kunne være normal. Generelt er det sånn at jo større betennelsesreaksjonen er, jo høyere er konsentrasjonen av CRP i blodet. Økningen i CRP er altså proporsjonal med vevsskaden. Vevsskade kan for eksempel skyldes bakterieinfeksjoner, celledød (nekrose, som for eksempel i forbindelse med hjerteinfarkt), kirurgiske inngrep, visse kroniske betennelser og kreftsykdommer.
Når kroppen er i ferd med å bli frisk, vil konsentrasjonen av CRP i blodet synke til normale nivåer. Halveringstiden for CRP er om lag 20 timer. Halveringstid betyr hvor lang tid det tar før kroppen har kvittet seg med halvparten av noe. Hvis man for eksempel har en CRP-konsentrasjon på 100 mg/l, vil det ta om lag 20 timer før den er 50 mg/l. Så vil det ta nye 20 timer fra CRP-en er 50 mg/l til den har falt ned til 25 mg/l og så videre. Det betyr at man vil kunne ha en forhøyet CRP en god stund etter at sykdommen er i ferd med å gå over.
Måling av CRP
Konsentrasjonen av CRP måles i milligram per liter (mg/l). Hos en frisk person er CRP-konsentrasjonen vanligvis under 1 mg/l, men laboratoriene oppgir som regel bare at konsentrasjonen er under 5 mg/l. Ulike laboratorier bruker ulike grenseverdier (referanseområder) for hva som er normalt.
Høye CRP-verdier sees ved en lang rekke betennelsestilstander, men sier ikke noe om årsaken til sykdommen. Konsentrasjoner over 5 mg/l tyder på at det kan være en infeksjon eller en betennelsestilstand. Resultatet av CRP-målingen må alltid vurderes opp mot symptomer og funn ved legeundersøkelsen, ofte gjøres det flere målinger av CRP for å følge sykdomsutviklingen. Normal CRP utelukker ikke sykdom. For eksempel vil man med økende alder få en svakere akuttfasereaksjon, som betyr at kroppen vil lage mindre CRP. Hvis man bruker legemidler som demper kroppens immunforsvar (immundempende midler) vil man også dempe kroppens produksjon av CRP.
Milde betennelsesreaksjoner og virusinfeksjoner, som forkjølelse, kan gi en økning av CRP opptil 10–50 mg/l. Ved virusinfeksjonene influensa og kyssesyken kan imidlertid CRP bli høy. Mer alvorlige betennelsesreaksjoner og bakterieinfeksjoner kan gi CRP verdier mellom 50 og 200 mg/l. CRP kan også stige til verdier høyere enn 200 mg/l. CRP verdier over 350 mg/l er nesten alltid tegn på alvorlig underliggende sykdom. Det vanligste er infeksjoner, men autoimmune sykdommer eller store vevsskader kan også gi høye CRP verdier.
CRP og hjerte- og karsykdommer
En særlig følsom variant av CRP-analyse kan også brukes som risikomarkør for hjerte- og karsykdommer. Høysensitiv CRP (hs-CRP) måler svært lave CRP-konsentrasjoner i blodet (0,1–10 mg/l), mens den vanlige CRP-testen måler høyere konsentrasjoner (0,8–1000 mg/l).
Rolle i kroppen
C-reaktivt protein, CRP, er et protein og består av fem identiske polypeptidkjeder som er bundet sammen i en ringstruktur. Navnet CRP kommer av at proteinet binder seg til C-polysakkaridet i kapselen til en type bakterier kalt pneumokokker.
Produksjonen av CRP skjer hovedsakelig i levercellene og stimuleres av signalmolekyler (cytokiner, særlig IL-6) som produseres av hvite blodceller i forbindelse med betennelse. CRP kan binde seg blant annet til en type polysakkarid (fosfatidylkolin) på overflaten av døde celler og noen bakterier. Bindingen mellom CRP og fosfatidylkolin kan aktivere komplementsystemet og fremmer blant annet fagocytose, det vil si en prosess hvor noen typer hvite blodceller spiser opp bakteriene eller de døde cellene.