K-vitamin – fettløselig vitamin – Store norske leksikon (original) (raw)
Spinat og andre bladgrønnsaker er gode kilder til vitamin K.
K-vitamin er et fettløselig vitamin som er viktig for blodets evne til å koagulere. Mangel på K-vitamin er svært sjelden, men det kan gi blødning fra slimhinner og hud, samt forlenget blødningstid. Grønne planter er god kilde til K-vitamin, og tarmbakterier lager også K-vitamin som kroppen tar opp.
Faktaboks
Også kjent som
koagulasjonsvitaminet
Rolle i kroppen
INR er en blodprøve hvor man måler og vurderer blodets koagulasjonshastighet.
K-vitamin er viktig i produksjon av proteiner som får blodet til å koagulere (protrombin og andre koagulasjonsfaktorer).
Det finnes flere stoffer som hemmer virkningen av vitamin K. De brukes i blodfortynnende behandling. Warfarin er et slikt legemiddel.
Kilder til K-vitamin
K-vitamin finnes egentlig i tre varianter:
- fyllokinonderivater (vitamin K1) som finnes i grønne planter
- menakinonderivater (vitamin K2) som lages av mange mikroorganismer, som blant annet bakterier i tarmen
- menadion (vitamin K3) som fremstilles kunstig og brukes som tilskudd
Alle tre gruppene har samme virkning. Matprodukter fra dyr kan inneholde alle tre typene av K-vitamin, selv om K1 og K2 er vanligst.
Bruk av antibiotika kan redusere inntaket av vitamin K fordi tarmens bakterieflora hemmes. Malabsorpsjonssykdommer kan også føre til vitamin K-mangel. I tillegg kan enkelte blodfortynnende medisiner hemme funksjonen til K-vitamin.
Anbefalt daglig inntak
Ettersom tarmbakterier kan lage vitamin K2, oppstår det sjelden mangel på vitamin K. Derfor er det heller ikke noen anbefaling om daglig inntak. Omtrent halvparten av vitaminet i kroppen stammer fra tarmbakteriene.
Morsmelk inneholder lite vitamin K, og tarmen er tilnærmet steril ved fødsel. Derfor gis nyfødte en sprøyte med vitamin K rett etter fødselen.
Mangel
Mangel på K-vitamin gjør at man blør lettere. Klinisk mangel kan ikke oppstå utelukkende ved en kost som er fattig på K-vitamin. Produksjonen av K-vitamin fra tarmbakteriene er ikke tilstrekkelig for å opprettholde normale nivåer i blodet.
Klinisk mangel er ikke konstatert etter de første levemånedene, foruten ved sykdomstilstander (som malabsorpsjon), behandling med vitamin K-antagonister, langvarig antibiotikabehandling eller ved parenteral ernæring som ikke inneholder K-vitamin.
Historikk
K-vitamin ble oppdaget av den danske biokjemikeren Henrik Dam, som påviste blødninger under huden hos kyllinger fôret på K-vitaminfattig kost.