slimhinne – Store medisinske leksikon (original) (raw)
En slimhinne er en fuktig hinne som kler en indre overflate av et organ, eller et «innvollsrør» som i luftveiene, spiserøret og urinveiene. I munnhulen ser man direkte inn på en slimhinne.
Slimhinne er en fuktig hinne som kler en indre overflate av kroppen, det kan være et organ, eller et «innvollsrør» som luftveiene, spiserøret, endetarmen, urinveiene og skjeden.
Faktaboks
Også kjent som
tunica/lamina mucosa slimhud
Anatomi
Slimhinnen består i prinsippet av et epitellag og et underliggende bindevevslag (lamina propria mucosae), elastiske fibre samt glatt muskulatur i varierende grad (lamina muscularis mucosae). I eller under epitelet, som kan være én- eller flerlaget, er det slimproduserende intraepiteliale eller subepiteliale kjertler som fukter og «smører» overflaten. Det løse bindevevslaget gjør slimhinnen forskyvelig i forhold til det fastere underlaget (tela submucosa).
Ofte finnes også lymfatisk vev i slimhinnen. I kroppsåpningene går slimhinnen over i det ytre, forhornede hudlaget. Bukhinnen (peritoneum) representerer en spesiell type slimhinne.
Funksjon
Generelt danner slimhinnen et beskyttende og friksjonsreduserende cellelag. Spesielt i tarmen gjør slimet det lettere for tarminnholdet å passere. I luftveiene vil støvpartikler og bakterier kunne feste seg i slimet og bli transportert ut av flimmerhår, noe som er særpreget for luftveisepitelet. Det dannes også slim som lukker mormunnen.