abstinens – rusmidler – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Abstinens betyr avholdenhet fra bruk av stoffer som kan gi toleranse og avhengighet. Slike stoffer omfatter for eksempel alkohol og rusmidler, medikamenter med ruspotensiale/tilvenningsfare, nikotin eller koffein.
Faktaboks
Uttale
abstinˈens
av latin abstinentia ‘avholde seg fra’
Abstinensplager
Generelle abstinensplager etter bruk av avhengighetsskapende stoffer er
- uro
- vansker med å konsentrere seg
- intens trang til å innta stoffet
- slapphet
- vansker med å oppleve glede
Abstinensplager er ofte symptomer og tegn som er motsatte av virkningene man opplever ved inntak av stoffene. Abstinensplager er ikke like fremtredende for alle stoff.
Variasjon
For alkohol kan abstinenssymptomer være svært alvorlige, slik som delir, og det kan til og med føre til døden.
For opioider er alvorligheten av abstinenssymptomer svær individuell. Noen opplever kun lette plager. Andre andre opplever svært plagsomme symptomer, med smerter i kroppen, skjelvinger og diaré, men de følges sjeldent av alvorlige medisinske komplikasjoner.
Benzodiazepiner i høye doser kan ha langvarige og plagsomme abstinenssymptomer, inkludert kramper.
Stimulerende stoffer som amfetamin og kokain har lite fremtredende abstinenssymptomer, utover trang til å innta stoffet, men slapphet og depresjon er vanlige.
Abstinenssymptomer brukes også om symptomer som kan oppstå etter bruk av medikamenter som gir tilvenning men ikke avhengighet, som for eksempel antidepressiva, uten at dette innebærer trangen til å innta stoff.