kokain – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Kokain utvinnes fra bladene til kokabusken.
Kokain er et ulovlig rusmiddel i gruppen sentralstimulerende midler. At det er sentralstimulerende, vil si at det stimulerer sentralnervesystemet, det vil først og fremst si hjernen. Vanlige reaksjoner er blant annet økt våkenhet, økt selvfølelse og rusfølelse. Som rusmiddel er kokain avhengighetsskapende. Kokain kan også brukes som et lokalbedøvende legemiddel. Kokain omdannes i kroppen til benzoylecgonin. Fordi kokain har en kort påvisningstid, brukes ofte analyse av benzoylecgonin for å vise at koakin er inntatt.
Faktaboks
Uttale
kokaˈin
av spansk coca, fra et søramerikansk aymaraspråk
Kokain finnes i bladene til den søramerikanske kokabusken (Erythroxylon coca). Det tilhører en type plantestoff kalt alkaloider. I kokabusken forekommer kokain i lave mengder, fra 0,1 til 1,0 prosent av vekt. Bladene kan tygges eller brukes til å lage te. Ved å behandle bladene med ulike kjemikalier kan man skille kokainet fra plantematerialet og utvinne ren kokain i pulverform.
I første halvdel av 2010-tallet var kokain det mest brukte ulovlige, sentralstimulerende middelet i Europa.
Virkning
Kokain har to hovedvirkninger:
Stimulerende
Kokain øker nivået av katekolaminer (adrenalin, noradrenalin, dopamin) samt serotonin i kontaktstedene (synapsene) mellom nerveceller innenfor og utenfor sentralnervesystemet. Virkningene i sentralnervesystemet er økt våkenhet, økt selvfølelse, nedsatt appetitt, samt rusfølelse med hevet stemningsleie, intens lykkefølelse, kritikkløshet.
Økningen i katekolaminer gir også sammentrekning av blodårer (også av kransarteriene som forsyner hjertet med blod), rask puls, blodtrykksstigning, temperaturøkning og utvidelse av de små luftrørsgrenene. På bakgrunn av disse virkningene vil hjertets oksygenbehov øke.
Lokalbedøvelse
Den andre hovedvirkningen er å virke som lokalbedøvelse. Det skjer fordi kokain kan hemme kanaler som slipper natriumioner inn i perifere nerver. Når perifere nerver skal sende nerveimpulser til hjernen, skapes det et aksjonspotensial. For å danne et aksjonspotensial må det strømme natriumioner gjennom natriumkanalene. Når kokain har hemmet natriumionekanalene kan ikke nerven danne aksjonspotensial og sende signaler til hjernen. Hemmingen av natriumkanalene er midlertidig.
Skadelig bruk
Kokain brukes først og fremst som ulovlig rusmiddel. Det kan spises og sprøytes inn i en blodåre (injiseres), men brukes oftest ved sniffing og røyking. Ved sniffing puster man inn pulver av kokain i form av kokainhydroklorid gjennom nesen, slik at kokainpulveret fester seg på neseslimhinnen. Kokainpulveret tas opp i blodårene gjennom neseslimhinnen. Crack er en variant av kokain som røykes.
Kokain er et rusmiddel som skilles fort ut av kroppen. For å opprettholde rusen må inntakene gjentas ofte. Halveringstiden varierer fra én til noen få timer, og rusvirkningen av en enkeltdose varer vanligvis fra en halv time til noen timer. Når rusvirkningen forsvinner kan brukeren oppleve nedstemthet og depresjon.
Risiko
Dødsfall som skyldes kokainbruk forekommer over hele verden. Risikoen ved engangsbruk av kokain er for det første knyttet til rusvirkningene med at man tar flere sjanser, noe som kan føre til ulykker. Ved bruk av kokain kan man bli mer voldelig. Kokain medfører også fare for kramper, hjerneblødning, hjerteinfarkt eller hjerterytmeforstyrrelser hos brukeren. Høye doser kan også føre til hjertesvikt. En annen farlig komplikasjon av kokainoverdose er overoppheting, og har høy dødelighet.
Kokain kan føre til angst og til psykotiske symptomer. Lette psykotiske symptomer som forvirring (paranoia) er ikke uvanlige. Kokainutløst psykose opptrer sjeldnere. Den er gjerne knyttet til høyt jevnlig inntak over noe tid og kan ligne schizofreni. Tilstanden går tilbake når kokaininntaket er avsluttet. Det er imidlertid observert mer langvarige psykoser etter kokainbruk.
En akutt effekt av kokainrus med høy dødelighet er en tilstand kalt «agitert delir». Det er en tilstand med svær agitasjon, utagerende og bisarr adferd der personen ikke er i stand til å kommunisere med eller forstå omgivelsene. Økt kroppstemperatur fører ofte til at personen kler av seg. Økende kroppstemperatur kan ende med døden, og tilstanden krever derfor rask medisinsk behandling.
Kokain er et avhengighetsskapende rusmiddel. Gjentatt bruk av kokain over lengre tid kan muligens føre til langvarige funksjonsforstyrrelser og skader i sentralnervesystemet. Det er blitt rapportert om «sug» (craving) etter kokain i mange år etter avsluttet kokainbruk.
Bruk av kokain under svangerskap er forbundet med fosterskade.
Historikk
Kokaplanten hører hjemme i det søramerikanske høylandet. I området er det tradisjon for å tygge eller brygge te av kokablader.
Kokain ble isolert som et eget stoff rundt 1880 og først brukt til lokalbedøvelse i øyekirurgi. Som legemiddel er kokain fremdeles i bruk ved øre-nesen-hals-kirurgi, fordi det både er bedøvende og fører til at blodårer trekker seg sammen.
På slutten av 1800-tallet ble kokain solgt lovlig og var blant annet en ingrediens i Coca-Cola. Denne bruken opphørte tidlig på 1900-tallet. Da hadde man oppdaget at kokain kunne føre til plutselige dødsfall og forvirringstilstander samt at det lett medførte avhengighet.
Kokainbruk i Norge
Blant rekreasjonsbrukere er kokain nå det mest brukte sentralstimulerende rusmiddelet i Norge. I den voksne befolkningen (16–64 år) oppgir i underkant av 5 prosent at de har brukt kokain noen gang (2020), mens om lag 1 prosent oppgir bruk i siste 12 måneder. Disse tallene er litt høyere enn tilsvarende andeler for amfetaminer (3,7 prosent har brukt amfetaminer noen gang) og ecstasy/MDMA (3,2 prosent har brukt det noen gang). Det er dobbelt så mange menn som kvinner som oppgir bruk av kokain, og bruken er høyest blant folk i 20-årene.
Problembrukere av ulovlige rusmidler, for eksempel personer som bruker rusmidler med sprøyte, har en relativ liten bruk av kokain. De foretrekker andre typer sentralstimulerende rusmidler, i første rekke amfetaminer.