atferdsanalyse – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Atferdsanalyse er en metode for å forstå årsakene til en atferd. Man skiller mellom opprinnelsesårsaker og opprettholdelsesårsaker.
Opprinnelsesårsakene viser til hvorfor atferden oppstod for første gang. Opprettholdelsesårsakene er hva som gjør at atferden fortsetter å opptre. Utgangspunktet for atferdsanalysen er å observere, for eksempel ved intervju, atferden og de betingelsene den opptrer under.
Opprinnelsesårsaker
Det er mange opprinnelsesårsaker til atferd. Noen eksempler er:
- modellæring: at personen modellerer eller imiterer en annen persons atferd
- forklaring: at personen blir forklart hva hun skal gjøre
- regelstyring: at personen følger en regel som er relevant for atferden
Når man ser på opprinnelsesårsaker gjør man også en analyse av hendelsene som kan forklare hvorfor atferden oppstår, for eksempel kan en skremmende hendelse forklare utvikling av angst.
Det er også viktig å ta hensyn til at psykiske helseplager kan påvirke utviklingsløpet til hvert enkelt menneske. Innenfor en atferdsanalytisk tilnærming må man også inkludere kunnskap om dette. For eksempel vet vi at atferdsforstyrrelser som utagering eller voldelig atferd kan oppstå som følge av blant annet:
- traumatiske hendelser
- straffende oppdragelsesmønster
- gjensidig eskalering av utagerende atferd mellom to barn eller barnet og en voksen (såkalt tvingende prosesser, engelsk: coercive process)
- smerter
For å få en pålitelig oversikt over opprinnelsesårsaker til atferd må man også inkludere kunnskap om utviklingspsykologi, nevrobiologi og kognitiv psykologi.
Opprettholdelsesårsaker
Analyse av opprettholdelsesårsaker handler om å identifisere betingelsene som opprettholder atferden. Denne typen analyse baserer seg på kunnskapen om operant betinging. Betingelser som opprettholder en atferd er:
- situasjonen som atferden opptrer under
- selve atferden, det vil si hva personen gjør
- hvilke konsekvenser atferden har
Et meget enkelt eksempel illustrerer dette: En personen kommer inn i et mørkt rom (situasjonen). Personen trykker på lysbryteren (atferden) og lyset tennes (konsekvensene). Konsekvensene vil gjøre at personen gjentar handlingen under de samme betingelsene senere og er derfor opprettholdelsesårsakene til atferden. Det mørke rommet og lyset som slås på heter 'atferdens forsterkningsbetingelser'. Lyset kalles en 'forsterker' (Sr) og det mørke rommet kalles 'diskriminant' (Sd) (eller 'diskriminatorisk stimulus').
En forsterker defineres som en hendelse som gjør det mer sannsynlig at atferden som utløste hendelsen gjentas under de samme betingelsene.
I prinsippet kan all atferd analyseres på denne måten. Dette vil kunne være til hjelp i utredning og behandling innen psykisk helsevern, skole og barnevern.