bronkoskopi – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Denne figuren viser et tverrsnitt gjennom et felt av bronkialtreet. I høyre hovedgren kan man se et bøyelig bronkoskop med kamera i enden og instrumenter.
Bronkoskopi er en undersøkelse av luftveiene som gjøres ved hjelp av et bronkoskop. Dette er et instrument som består av et langt rør med kamera i enden som kan føres ned i luftveiene.
Faktaboks
Uttale
bronkoskopˈi
De mest brukte bronkoskopene er bøyelige videobronkoskoper eller fiberoptiske bronkoskoper. Instrumentene kan være mellom tre og seks millimeter i diameter og føres gjennom nesen eller munnen, forbi stemmebåndene og ned i luftrøret og bronkiene.
Formål
Via bronkoskopet kan man inspisere luftveiene og påvise sykelige forandringer. Gjennom en tynn kanal i instrumentet kan man ta celleprøver og prøver til mikrobiologisk undersøkelse.
Ved hjelp av veldig små tenger kan man også ta vevsprøver fra luftveiene og selve lungevevet. Man kan også ta prøver av lymfeknuter som ligger inntil bronkiene, ved å stikke en nål gjennom bronkoskopet og gjennom bronkialveggen. For lettere å lokalisere disse lymfeknutene brukes ofte bronkoskoper med en ultralydprobe i enden.
Via bronkoskop kan man i tillegg lokalisere og fjerne fremmedlegemer, fjerne eller redusere størrelsen på svulster ved hjelp av laserbehandling, og også legge ned stenter for å bedre luftpassasjen forbi et trangt parti i luftveiene.
Bedøvelse
Bronkoskopi gjøres oftest i lokalbedøvelse. Hvis det er nødvendig å bruke et stivt bronkoskop, for eksempel for å fjerne større fremmedlegemer, gjøres bronkoskopien i narkose. Det er også vanlig med narkose ved de fleste barnebronkoskopier.