dobbeltsyn – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Dobbeltsyn er en synsforstyrrelse hvor hjernen samtidig oppfatter to bilder av den gjenstanden man ser på. Ved horisontalt dobbeltsyn står de to bildene ved siden av hverandre. Ved vertikalt dobbeltsyn står de bildene over hverandre. De to bildene kan også ligge forskjøvet både i bredde og i høyde.
Faktaboks
Binokulært dobbeltsyn
I de fleste tilfeller skyldes dobbeltsyn manglende samarbeid mellom de to øynene (binokulært dobbeltsyn), det vil si at begge øyne ikke kan rettes mot det samme punktet. Dette sees oftest ved lammelse av én eller flere øyemuskler i ett av øynene (paralytisk skjeling), men kan også opptre hvis en vedvarende latent skjeling går over til manifest skjeling, eller hvis en oppfylning i øyehulen (orbita) begrenser øyeeplets bevegelighet.
Ved svært stor ulikhet i de to øynenes brytningsfeil (anisometropi) vil en tilsvarende stor styrkeforskjell i høyre og venstre brilleglass kunne gi så ulik størrelse av den iakttatte gjenstandens bilder på høyre og venstre netthinne at dette medfører redusert skarpsyn og synskvalitet, men oftest ikke et tydelig binokulært dobbeltsyn. Generelt gir sterke minusglass et forminsket netthinnebilde, mens sterke plussglass gir et forstørret bilde på netthinnen.
Monokulært dobbeltsyn
I langt sjeldnere tilfeller stammer dobbeltsynet fra kun det ene øyet. Et slikt monokulært dobbeltsyn skyldes oftest at uklarheter eller ujevn krumning i hornhinnen eller linsen medfører en unormal avbøyning og/eller spredning av lyset i dette øyet.
Ved binokulært dobbeltsyn forsvinner dobbeltsynet uavhengig av hvilket øye som lukkes eller tildekkes, mens ved monokulært dobbeltsyn forsvinner dobbeltsynet bare når det øyet som har uklarheter eller uregelmessigheter blir tildekket.
Et eksempel på slikt monokulært dobbeltsyn kan være at det ene øyets linse plutselig blir delvis forskjøvet, slik at dette øyet dels ser gjennom linsens periferi og dels utenfor linsen, og at to meget forskjellige bilder dermed treffer dette øyets netthinne.