dura mater – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Hjernehinner. Sentralnervesystemet er omgitt av et beskyttende og isolerende lag av hinner. Mellom disse strømmer cerebrospinalvæsken som virker som en støtpute for hjernens nerveceller. Tegningen viser skjematisk beliggenhet og inndelingen av disse hinnene.
Dura mater er den faste, ytterste av de tre hinnene som dekker hjernens (dura mater cranialis) og ryggmargens (dura mater spinalis) overflate.
Faktaboks
av latin ‘den harde mor’
Også kjent som
den harde hjernehinnen, senehinnen, pachymeninx
Dura mater cranialis
Den kraftige hinnen består av fibrøst bindevev i to sammenhengende lag: et ytre (lamina externa) som henger sammen med hjerneskallens innside, og et indre (lamina interna) som grenser mot hjernens spindelvevshinne (arachnoidea). Begge lagene er vokst fast sammen, men kan hos voksne adskilles mikroskopisk. De er nerverike og kler hele hjerneoverflaten som en beskyttende, stiv «hette», men har også septa (falx cerebri, falx cerebelli, tentorium cerebelli) som danner «skillevegger» mellom de større delene av hjernen.
Der hvor det går større duravener, skilles de to lagene fra hverandre og danner veggene i venen. Dessuten deler de seg omkring hypofysen. Den indre overflaten er kledd med fibroblaster og adskilles fra spindelvevshinnen ved det smale subduralrommet.
Det ytre laget er noen ganger betegnet som hjerneskallens innvendige beinhinne (periost), men er hos voksne bare løst forbundet med beinoverflaten. Det nydanner derfor ikke bein (som ville medført en gradvis reduksjon av skallekapasiteten). Skallebeinets tykkelsesvekst hos voksne skjer derfor bare på den ytre overflaten. Hos barn er dura fast forbundet med skallebeinet.
Dura mater spinalis
Ryggmargen. Til venstre: Den åpnede ryggmargskanalen sett bakfra og med ryggmargens hinner delvis fjernet. – Til høyre: Lengdesnitt gjennom den nedre delen av ryggen og korsbenet med ryggmargskanalen og ryggmargen gjennomskåret på langs.
Dura mater spinalis består også av to sammenhengende lag som kler innsiden av virvelkanalen. Mellom dura og spinalkanalens periost er det fett- og blodkarrike epiduralrommet. Bedøvelse som settes i epiduralrommet kalles epiduralbedøvelse.
Den spinale delen av dura forsetter forbi ryggmargens slutt (like nedenfor L1), og ender i en «sekk». Den inneholder spinalnervenes røtter (cauda equina) ogender i høyde med S2-segmentet, hvor den er delvis vokst fast til spinalkanalens periost. Det er i durasekken at cerebrospinalvæsken kan hentes til prøvetaking (spinalpunksjon).