eksoftalmus – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Eksoftalmus er en tilstand hvor ett eller begge øynene er skjøvet fremover i øyehulen slik at de står lenger fram enn vanlig. I de alvorligste tilfellene står øynene så langt fram at det kan hindre fullstendig blunking. Det kan igjen føre til at man risikerer å få sår på hornhinnen.
Faktaboks
av gresk _ekso_-, ‘ut, utenfor’, og ofthalmos, ‘øye’
Også kjent som
utstående øye, exophthalmus
Årsaker
Tilstanden kan skyldes en svulst, en blødning eller en hevelse på grunn av en betennelse i øyehulen bakenfor øyeeplet. Hvis flere av de ytre øyemusklene er lammet, vil man også få en viss eksoftalmus.
Eksoftalmus er svært vanlig ved sykdommer i skjoldbruskkjertelen. Eksoftalmus oppstår da på grunn av betennelse i bløtvevet øyehulen bak øyeeplet. I så tilfelle har pasienten ofte, men ikke alltid, høyt stoffskifte, for eksempel ved Graves sykdom. Tilstanden kalles da endokrin oftalmopati (Graves oftalmopati).
Symptomer og funn
Samtidig med eksoftalmus sees ofte en rekke andre forandringer ved øynene, blant annet uvanlig stor øyespalte og nedsatt blunkefrekvens.
Diagnostikk
Eksoftalmus kan måles med Hertels eksoftalmometer.
Behandling
Lette og moderate grader av eksoftalmus behøver ofte ikke spesiell behandling utover kunstig tårevæske eller salver for å hindre uttørring av øyets slimhinner. Større grader av eksoftalmus behandles med kortikosteroider med eller uten strålebehandling av øyehulen.
Hvis det er såpass høyt trykk i øyehulen at synsnerven blir skadet, kan det være aktuelt med trykkavlastende kirurgisk inngrep på øyehulen.
Ved svært kosmetisk skjemmende eksoftalmus kan plastikkirurgi være av stor verdi. Behandling av grunnlidelsen behøver ikke alltid å føre til bedring av pasientens eksoftalmus, som til og med kan forverres akutt i noen måneder etter behandlingen.