elefantiasis – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Elefantiasis er en infeksjonssykdom som gir opphopning av armer, bein eller kjønnsorganer grunnet tilstoppede lymfeårer.
Faktaboks
Uttale
elefantˈiasis
av gresk elefas, ‘elefant’, og -iasis, ‘tilstand’
Også kjent som
elefantsyke
Forekomst
Sykdommen opptrer i varme og fuktige regioner, som kyststrøk i Afrika, Asia og Sør-Amerika.
Årsaker
Sykdommen skyldes som regel rundormen Wuchereria bancrofti. De voksne ormene er tynne som tråder og blir cirka 10 cm lange.
Brugia malay er en annen art av rundormer som kan forårsake elefantsyke. Både den og Brugia timoni har mer begrenset utbredelse og finnes i Indonesia og Malaysia.
Smittevei
Hunnene føder små larver kalt mikrofilarier. Disse slippes ut i blodet eller lymfesystemet hvor de sirkulerer. Den videre utviklingen gjennomføres når de suges opp av mygg, vanligvis om natten. I myggen utvikles filariene til et tredje stadium, som etter hvert forflytter seg til myggens stikkesnabel. De overføres til mennesker neste gang myggen suger blod. Det er særlig myggarten Culex fatigans som overfører tilstanden.
Sykdomsutvikling
Ormene lever i kroppens lymfesystem og kan der blokkere lymfeårene. Når lymfedrenasjen er hindret, vil visse kroppsdeler hovne opp, oftest gjelder det armer, bein eller kjønnsorganer. Hevelse på grunn av opphopning av lymfe kalles lymfødem.
Det utvikler seg også betennelse i området. Etter hvert fortykkes bindevevet og huden, som får preg av elefanthud, derav navnet.
Symptomer
Tidlige sykdomstegn er hovne lymfeknuter og feber. Det er heller ikke uvanlig at det utvikles anemi.