rundormer – Store norske leksikon (original) (raw)
Rundorm (N ematoda), her sett med mikroskop.
Rundormer er en rekke i dyreriket. Det finnes svært mange arter rundormer. De varierer i lengde fra en brøkdel av en millimeter til nesten en meter. De har en langstrakt, nesten sylindrisk kropp, ofte tilspisset i begge ender.
Faktaboks
Nematoda
Rundormene utmerker seg med at de har tilpasset seg alle tenkelige miljøer. Mange lever fritt i sjøen, ferskvann, jord eller råtnende plante- og dyrerester. Mange andre er snyltere hos planter, dyr og mennesker, og har derfor stor økonomisk betydning.
Noen av de frittlevende artene kan tørke helt ut når omgivelsene mister vann, og overlever i kryptobiose.
- Se også artikkel om rundorminfeksjon.
Beskrivelse
Bygning
Rundormer har en langstrakt, nesten sylindrisk kropp som ofte er tilspisset i begge ender. Kroppen er dekket av en elastisk, svært motstandsdyktig kutikula. Den er utskilt av selve hudlaget, som består av sammensmeltede celler uten vegger imellom. Under huden ligger et kraftig muskellag. Rommet mellom dette og tarmen er fylt av væske og store oppblærede celler.
Munnen finnes i forenden av dyret. Tarmen er rett ved anus på buksiden, litt foran bakenden. Ekskresjonsorganene er oftest et langt rør i hver side av dyret og munner samlet i en liten åpning på buksiden, like bak munnen.
Forplatning
Rundormene er oftest særkjønnet, som vil si at det finnes hanner og hunner. Hannen har en rørformet testikkel med en lang oppkveilet sædleder som munner i tarmens bakerste parti. Hunnen har to rørformede ovarier som fortsetter i to lange eggledere. De forener seg i en kort utførselsgang som munner ut på buksiden litt foran midten av kroppen.
De unge individene utvikler seg direkte, uten noen forvandling.
Frittlevende arter har få og store egg, mens snylterne ofte har meget tallrike, små egg. Enkelte snyltere skal kunne produsere opptil 200 000 egg i døgnet. Flere snyltende arter har en meget innviklet livssyklus med vertskifte og innskutte hermafrodittiske mellomgenerasjoner.
Levevis
Et stort antall rundormer er planteparasitter. De omtales i en egen artikkel om nematoder.
Til rundormer som snylter i dyr og mennesker hører blant annet barneormer, filarier, palisadeormer, spolormer og trikiner. De er omtalt under innvollsormer og ormesykdommer.
Utbredelse og systematikk
Rundormer. Anisakis sp. i torskelever. Disse snyltedyrene, som sees oppkveilet i innvollene eller i muskulaturen hos fisk, kalles gjerne kveis. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
På verdensbasis er mer enn 28 000 arter av rundormer beskrevet. Antagelig finnes det mange flere som er ukjente og ubeskrevet. Det skyldes at mange arter er små og vanskelige å kjenne igjen.
Rundormenes systematikk har blitt revidert flere ganger. I dag deles de i tre klasser:
- Enoplia omfatter mange frittlevende arter i jord, ferskvann og i havet.
- Dorylaimia omfatter mange frittlevende arter, men også mange arter som er parasitter på planter og dyr.
- Chromadoria er den mest omfattende. Den inkluderer både frittlevende arter i ferskvann og sjø, samt mange parasitter på planter og dyr. Her hører flere av de farligste sykdomsframbringende artene.
Under norske forhold er rundormer forholdsvis dårlig undersøkt, men det er kjent rundt 500 frittlevende arter fra sjø og ferskvann, foruten rundt 100 arter som parasitter på husdyr.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Lokki, Juhani (red.) (2003). Dyr i verdens natur: Virvelløse dyr. (Til norsk ved Lauritz Sømme). 309 sider. Bertmark Norge.
- Pechenik, Jan A. (2015). Biology of the invertebrates, seventh edition. 606 sider. McGraw Hill, International Edition.
Faktaboks
Nematoda
Artsdatabanken-ID
GBIF-ID