embolus – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Embolus er et materiale som blokkerer sirkulasjonen og som er ført med blodet fra et annet sted i kroppen. I flertall brukes betegnelsen emboli. En sykdomstilstand som skyldes embolus eller emboli betegnes embolisme.
Faktaboks
latin, av gresk embolos, ‘propp’, flertall emboli
En embolus består vanligvis av materiale fra en blodpropp – en såkalt trombe – som er dannet et annet sted i sirkulasjonen. For eksempel kan det noen ganger dannes blodpropper i hjertet som føres til hodets arterier og som kan gi hjerneslag. En tilstoppet arterie kan gi oksygenmangel til celler og vev (iskemi). Dersom celler og vev begynner å dø (nekrose), kalles det infarkt.
En blodpropp i en vene i beina, såkalt dyp venetrombose (DVT), kan gi opphav til emboli til lungearterier og gi lungeembolisme.
En embolus kan noen ganger også være luftbobler, fettdråper, klumper av bakterier fra en lokal infeksjon eller avstøtte celler fra en svulst.