endetarmen – Store medisinske leksikon (original) (raw)

Endetarmen er et 15–20 centimeter langt stykke tarm som forbinder tykktarmens S-formede del (sigmoideum) med endetarmsåpningen (anus). Den er festet med bindevev til fremsiden av korsbenet, og er bare kledd med bukhinne øverst, på forsiden. Den får derved en krumning som er av betydning ved undersøkelser og operative inngrep.

Faktaboks

Også kjent som

rectum

Endetarmen er den nederste delen av fordøyelseskanalen. Den øverste delen av endetarmen (ampulla recti) smalner av nedover. Den har innvendig tre kraftige tverrgående slimhinnefolder (valvulae anales); vanligvis to på venstre side og en på høyre. Den høyre betegnes som Kohlrauschs fold. Til sammen kan disse foldene bevirke en delvis lukning av tarmen.

Den nederste delen av endetarmen, som slutter i endetarmsåpningen, kalles analkanalen (canalis analis). Den kan lukkes ved hjelp av to ringmuskler:

I den nederste delen av endetarmen er det vertikale, langsgående slimhinnefolder (columnae anales). Her er det mange blodkar. Ved sammentrekning av lukkemusklene blir tilbakestrømningen av blodet hindret. Det gir stuvning og ofte smertefull utvidelse av venene (hemoroider). Huden rundt endetarmsåpningen innerveres sensorisk av nervus pudendus.

Tykktarmen tømmer med visse mellomrom sitt innhold ut i endetarmen. Den kan da utvides betydelig for å gi plass til avføringen; ellers kan tarmen ofte være nærmest tom. Ved en slik utvidelse spennes tarmveggen. Reflektorisk vil uvilkårlig kontraksjonen av den indre lukkemuskelen opphøre, samtidig som muskelspenningen i den øvrige tarmen øker (avføringstrang). Dersom dette undertrykkes, kan det føre til forstoppelse. Endetarmen forblir da full, og tarmveggens evne til å oppfatte slike signaler svekkes gradvis.

På grunn av forskjellige bekkenorganers leie i forhold til endetarmen kan den brukes ved innvendige undersøkelser, så som rektal eksplorasjon av prostata hos menn, ofte også ved gynekologiske undersøkelser.