forstrengene – Store medisinske leksikon (original) (raw)

Forstrengene er de fremste partiene av ryggmargens hvite substans, mellom de to forhornene. De består av langsløpende nervefibre og inneholder både opp- og nedstigende ledningsbaner. Den høyre og den venstre delen henger sammen i en broforbindelse på midten (commissura alba). Noen av forstrengsbanene danner samtidig sidestrenger.

Faktaboks

Uttale

fˈorstrenger

Også kjent som

funiculi anteriores

En viktig oppstigende bane er tractus spinothalamicus, som formidler afferent smerte-, berørings-, trykk- og temperaturfølelse opp til thalamus på motsatt side i storehjernen. Den viktigste nedstigende forstrengsbanen er pyramidebanen (tractus corticospinalis). Pyramidebanen går fra hjernebarkens motoriske vinding (gyrus precentralis) og til ryggmargens motonevroner i forhornene som aktiviserer skjelettmuskulaturen på motsatt side.

Andre forstrengsbaner er tractus tectospinalis, som er viktig for koordinerte hode- og øyebevegelser, og tractus vestibulospinalis, som bidrar i å opprettholde musklenes tonus og ubevisste muskelbruk ved balanse når man står og går.