thalamus – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Thalamus er den fremste delen av hjernestammen. Den ligger på begge sider av tredje hjerneventrikkel. Thalamus er formet som et egg og består av et stort antall grupper av nerveceller (kjerner) som danner størstedelen av mellomhjernen (diencefalon). De fleste av cellene sender sine nerveutløpere (aksoner) til avgrensede områder av hjernebarken.
Faktaboks
av gresk thalamos, ‘værelse, kammer’. Navnet stammer fra Galenos som mente at synsnerven utgikk fra hjernens sideventrikler.
Mange av thalamuskjernene fungerer som synaptiske koblingsstasjoner for signalene fra de ulike sanseapparatene, som blant annet syn, hørsel, smerte og berøring. Fra de aktuelle thalamuskjernene formidles signalene videre til ulike spesialiserte områder av storhjernebarken (cortex cerebri). Thalamus fungerer på den måten som en kontrollstasjon som avgjør hvilke impulser som skal bearbeides og ledes videre til den overordnede hjernebarken.
Andre cellegrupper i thalamus sender sine aksoner til større, dårligere avgrensede områder av hjernebarken og styrer der aktiveringsgraden av barken.