glykoproteiner – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Glykoproteiner er proteiner der sukkermolekyler er bundet til peptidkjeden. De fleste proteinene i blodet er glykoproteiner (unntatt serumalbumin), og dessuten mange av de proteinene som finnes i cellemembranen (membranproteiner). Kjedene ligner hverandre i forskjellige glykoproteiner. Den vanligste typen kjede inneholder _N_-acetyl-glukosamin, mannose, galaktose og sialinsyre. Enkelte proteiner inneholder opp mot 50 prosent karbohydrat.
Faktaboks
Uttale
glˈykoproteiner
De første monosakkaridene blir hektet på i endoplasmatisk retikulum, mens den videre glykosyleringen finner sted i golgiapparatet. Glykosylering av proteiner bidrar til å gjøre dem mer vannløselige og at de får den rette tredimensjonale foldingen (konformasjon). Glykosyleringen sikrer proteinenes korrekte plassering i membraner, og glykosylering beskytter proteiner mot nedbryting av proteaser. Glykosyleringen fungerer dessuten som et merke (en «tag») for gjenkjenning mellom proteiner og mellom celler, og er derfor viktig for signaler, koordinering og differensiering i organismen. Glykoproteiner i blodplasma og røde blodceller mister over tid mer og mer sialinsyre, og blir på den måten registrert av levercellene som gamle og fjernet fra blodet ved fagocytose. Kreftceller har et avvikende «sukkermønster» på celleoverflaten som betyr at de kan vokse uhemmet og invadere andre vev i omgivelsene.