granulocytose – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Granulocytose er det å ha økt antall granulocytter i blodet. Granulocytter er en type hvit blodcelle. Ved betennelse eller infeksjon mobiliserer beinmargen mange ekstra granulocytter som via blodet beveger seg dit bakterier skal bekjempes, eller der fremmedlegemer eller cellerester skal fortæres.
Faktaboks
Uttale
granulosytˈose
av latin granulum, ‘lite korn’, gresk kytos, ‘celle’ og -ose
Granulocytose oppstår oftest som en reaksjon på betennelse. Betennelse kan igjen skyldes infeksjon med mikrober, vevsskade, autoimmune sykdommer, allergi eller fremmedlegeme.
Granulocyttene tilhører det medfødte immunforsvaret. De sirkulerer i stort antall i blodet, og kan derved raskt nå alle vev. De tilkalles gjennom forskjellige signalstoffer som utskilles eller aktiveres i betent eller skadet vev. En annen type hvit blodcelle, makrofagene, spiller på lag med granulocyttene ved at de overvåker vevene og tilkaller granulocyttene ved behov. Helt i starten av kraftige infeksjoner, som for eksempel sepsis, kan antall granulocytter i blodet avta fordi de raskt går ut i vevene. Deretter vil beinmargen lage et stort antall nye granulocytter og nivået i blodet vil øke.
Granulocyttene består av tre celletyper; nøytrofile, eosinofile og basofile granulocytter. Nøytrofile granulocytter er de vanligste, og ved de fleste former for granulocytose vil det i praksis dreie seg om nøytrofil granulocytose, også kalt nøytrofili.
Man kan også se granulocytose ved blodkreft, som kronisk myelogen leukemi og myeloproliferative sykdommer.