hælen – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Foten. Skjelettet av høyre fot sett ovenfra. Den inndeles i fotroten, mellomfoten og tærne.
Foten. Når man går med sko med høye hæler, øker belastningen på leggmuskulaturen mange ganger, og forfoten blir tungt belastet og kan etter hvert skades.
Hælen er den bakerste del av foten. Hælens skjelett utgjøres av hælbeinet (calcaneus). Dette er fotens største knokkel.
Hælbeinet hører til fotrotsknoklene. Det er bare dens bakre kant som berører underlaget. Denne delen dannes separat som en apofyse, og vokser ikke fast til resten av hælbeinet før omkring 10–12-årsalderen. Den fremre, laterale delen av hælbeinet danner leddforbindelse med terningbeinet (os cuboideum), mens oversiden har leddforbindelse med vristbeinet (talus). Vristbeinet hviler delvis på en utstikkende «hylle» (sustentaculum tali) på innsiden av hælbeinet.
Hælbeinets form er en medvirkende faktor til fothvelvingen, sammen med stramme, langsgående bånd under foten. Til knokkelens bakflate fester akillessenen seg. Hælen virker dermed som en vektarm ved bevegelser i ankelleddet.
Omkringliggende strukturer
Mellom senen og knokkelen ligger det en liten slimpose. Forbindelsen mellom hælbeinet og de tilliggende knoklene er forsterket gjennom stramme bindevevsbånd. På innsiden, mellom hælbeinet og skinnebeinet (tibia), er båndene tette og kraftige. På utsiden, mellom hælbeinet og leggbeinet (fibula), er det færre og spinklere bånd. Vrikking av ankelen skjer derfor lettest på utsiden.
Langs utsiden passerer sener fra musklene på utsiden av leggen, som får foten til å dreie utover. Langs innsiden passerer sener fra musklene på baksiden av leggen, som bøyer tærne og presser foten ned og innover. Her går også en stor arterie (arteria tibialis posterior) til undersiden av foten; man kan føle pulsen ved å presse fingeren mot innsiden av hælen. Huden under hælbeinet er særlig tykk, ofte opptil én centimeter.
Skader
Hælbeinet kan ved traumer utsettes for beinbrudd, for eksempel hopp fra stor høyde. Hyppigere forekommer smertefull betennelse (avaskulær beinnekrose) av apofysen hos ungdom mellom 12 og 18 år, såkalt apofysitt, før knokkelen er ferdig utviklet, tilsvarende Schlatters sykdom i kneet.