haken – Store medisinske leksikon (original) (raw)

Haken er den mest fremspringende fremre delen av underkjeven (mandibula), som er karakteristisk for nåtidsmennesket, homo sapiens. Formen kan variere betydelig. Tidligere tiders mennesketyper hadde ikke fremspringende hake. Ingen andre dyr i evolusjonshistorien har hatt hake, og nåtidsmennesket er dermed særegent i så måte.

Faktaboks

Også kjent som

gresk: gnation

I likhet med hele resten av kjeveformen står haken både i forbindelse med næringsinntaket og med utviklingen av talefunksjonen. Den økte kjevebredden gir tungen en friere bevegelighet, noe som igjen fører til en forsterkning av festet for tungemusklene på innsiden av haken og til en ytterligere vekst av hakefremspringet.