hjertefeil – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Hjertefeil. Fallots tetrade (tetralogi) er et medfødt hjertefeil-syndrom med fire misdannelser: pulmonalstenose, ventrikkelseptumdefekt, fortykkelse (hypertrofi) av muskulaturen i høyre hjertekammer og høyreforskjøvet, «ridende» aorta over septumdefekten. Bildet viser et frontalsnitt gjennom et hjerte hvor disse misdannelsene er avmerket.
Hjertefeil. Ductus arteriosus persistens er en abnorm forbindelse mellom livpulsåren (aorta) og lungekretsløpet. Blodets oksygeninnhold i de store karene ved denne sykdommen er antydet ved fargetoner fra blått til rødt. Den abnorme forbindelsen kan fjernes ved operasjon, som vist på den lille tegningen.
Hjertefeil er ethvert avvik fra den normale oppbygningen av hjertet. Avviket kan være medfødt eller ervervet i løpet av livet. Medfødte hjertefeil vil si feil i hjerteanlegget som i de fleste tilfeller oppstår tidlig i svangerskapet i slutten av første måned. Til de medfødte hjertefeilene regnes også feil knyttet til de store arteriene.
- Les mer om medfødte hjertefeil.
Til ervervede hjertefeil hører blant annet hjerteklaffefeil etter for eksempel giktfeber eller forandringer oppstått på grunn av for eksempel et hjerteinfarkt.
Diagnose
Diagnosen ved hjertefeil kan ofte stilles ved å lytte på hjertet med stetoskop, fordi de fleste typene gir karakteristiske bilyder. For å bedømme graden av misdannelse og det beste tidspunktet for operasjon, er supplerende undersøkelser som ekkokardiografi, hjertekateterisering og røntgenundersøkelser med kontrastmiddel nødvendig.