innvollsorminfeksjon – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Innvollsorminfeksjon er infeksjon i indre organer hos mennesker eller dyr forårsaket av innvollsorm. Innvollsorm hos mennesker tilhører enten flatormene (ikter og bendelorm) eller rundormene.
Stort sett får man innvollsorm enten ved å svelge ormens egg, eller ved at umodne stadier av ormen trenger gjennom huden. Noen rundorminfeksjoner kan også overføres gjennom insektstikk eller stikk med andre leddyr.
Forekomst
I Norge er innvollsorm et lite helseproblem. Barnemark er den eneste som forekommer noenlunde hyppig. Innvollsorm kan være et betydelig helseproblem i utviklingsland og tropiske områder. Det hender at nordmenn som har hatt opphold i disse områdene, bringer med seg innvollsorm hjem. Eksempler på slike ormer er hakeorm, spolorm, schistosoma og bendelorm.
Ekinokokkose er også sjelden. Det forekommer av og til tilfeller etter opphold i områder med dårlig hygienisk behandling av matvarer. Sykdommen oppdages ofte tilfeldig som cyster i lever og lunge.
Spolormen forekommer i alle aldre, og kanskje hyppigst om man har spist dårlig vaskede grønnsaker. Piskeorm opptrer særlig i varme land. Eggene får man i seg med grønnsaker og frukt.
Levevis
De fleste innvollsormene holder til i tarmkanalen, men det finnes også innvollsormer som holder til i lungene, leveren eller andre organer.
Symptomer og funn
Det er varierende hvor mye infeksjon med innvollsorm gir symptomer. Det avhenger av type orm, hvilket organ som er rammet, og av mengden ormer. De alvorligste sykdommene på grunn av innvollsorm sees gjerne når ormen er i larvestadiet hos mennesket (se cysticercose, ekinokokkose).
Diagnose
Diagnosen innvollsorm kan stilles ved å påvise ormeegg, oftest i avføringen, eller ved å påvise hele eller deler av ormen. Ved cysticercose og ekinokokkose er radiologiske undersøkelser viktig for å stille diagnosen. Det kan også være nyttig å påvise antistoffer mot ormene eller larvene i blodet.
Behandling
De fleste infeksjoner med innvollsorm kan enkelt og effektivt behandles med legemidler. I endemiske områder infiseres man imidlertid lett på ny.
Det viktigste legemiddelet ved infeksjon med schistosoma (schistosomiasis) er praziquantel. Middelet brukes også ved bendelormsinfeksjoner, men ved bendelormsinfeksjoner i tarmen brukes oftest niklosamid.
Ved rundorminfeksjoner, for eksempel infeksjoner med barnemark, hakeorm eller spolorm, brukes vanligvis mebendazol, mens ivermectin er et viktig legemiddel for eksempel ved filariasis.