internevroner – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Internevroner er nerveceller som forbinder to nærliggende nevroner med hverandre. Internevronene har korte aksoner med mange forgreninger og finnes vanligvis bare innenfor den grå substansen i hjernen og ryggmargen. Noen internevroner kan forbinde seg med hverandre og danne enhetlige grupper som kan påvirke flere omkringliggende nevroner samtidig.
Faktaboks
av latin: inter, ‘mellom’
Også kjent som
assosiasjonsnevroner
Internevronene utskiller nevrotransmitteren GABA og kan dermed virke hemmende på tilkoblete projeksjonsnevroner. Se også Renshaw-celler.