isselappen – Store medisinske leksikon (original) (raw)

Isselappen er den delen av storhjernens overflate som er dekket av issebeina. De to isselappene, adskilt av den langsgående midtfuren ( fissura longitudinalis cerebri) som deler storhjernen i to hemisfærer, er på hver side fortil avgrenset av pannelappen og sentralfuren (sulcus centralis), baktil av bakhodelappen og bakhodefuren (sulcus parietooccipitalis), og til sidene/lateralt av tinninglappen og den Sylviske spalte (sulcus lateralis). Medialt, i midtfuren mellom de to hemisfærene, grenser den mot hjernens limbiske system (gyrus cinguli).

Faktaboks

Også kjent som

lobus parietalis, parietallappen

Isselappen er blant annet overordnet senter for sensorisk informasjon fra kroppens forskjellige avsnitt (muskler og ledd, temperatur, berøring og så videre). Den er også viktig for vår forståelse av språk (Wernickes språksenter) og for matematiske ferdigheter, kreative evner, romfølelse og stedsans.