storhjernen – Store medisinske leksikon (original) (raw)

Storhjernen er den delen av hjernen som fyller det meste av skallehulen og opptar hele fremre og midtre skallegrop. Den består av to hemisfærer og representerer den fremste/øverste og største delen av hjernens fem avsnitt. De øvrige avsnittene er:

Faktaboks

Også kjent som

cerebrum, telencephalon, endehjernen

• mellomhjernen (diencephalon),
• midthjernen (mesencephalon),
• bakhjernen (metencephalon) med hjernebroen (pons) som har forbindelse til lillehjernen (cerebellum).
• Den forlengede marg (medulla oblongata) som går over i ryggmargen (medulla spinalis) der den går ut av hodeskallen.

De to hemisfærene er adskilt ved en dyp, langsgående fure ( fissura longitudinalis), men er medialt forbundet gjennom hjernebjelken (corpus callosum). Overflaten eller hjernebarken (cortex cerebri) er karakteristisk ved sine markerte folder med vindinger (gyri) og furer (sulci). Furene muliggjør en inndeling av storhjerneoverflaten i lapper (lobi):

• pannelappen (lobus frontalis) som når bakover til sentralfuren (sul cus centralis ). Furen danner fremre grense for
• isselappen (lobus parietalis), som på lateralsiden går over i
• tinninglappen (lobus temporalis), adskilt fra denne ved den Sylviske spalte (fissura cerebri lateralis). Isselappen når bakover til
• bakhodelappen (lobus occipitalis), og er på medialsiden av hemisfæren adskilt fra denne ved en vertikal fure ( fissura parietooccipitalis).

Storhjernen er kledd med årehinnen (pia mater) som følger overflaten med furene.