kjønnshormoner – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Kjønnshormoner. I binyrebarken dannes små mengder kvinnelig kjønnshormon (østron) hos menn og små mengder mannlig kjønnshormon (androstenedion) hos kvinner.
Hypofysen. Skjematisk fremstilling av transportaktiviteten mellom hypothalamus og hypofysen. Hypothalamus produserer forskjellige hormoner som hemmer eller stimulerer utskillelsen av de enkelte hypofysehormonene. Den danner også to hormoner (antidiuretisk hormon og oksytocin) som lagres i og utskilles fra hypofysens baklapp (nevrohypofysen). Hypofysens forlapp (adenohypofysen) står i forbindelse med hypothalamus over et spesielt karsystem. Det er her påvist følgende proteohormoner: follikkelstimulerende hormon (FSH), luteiniserende hormon (LH), thyroideastimulerende/thyreotropt hormon (TSH), adrenokortikotropt hormon (ACTH), veksthormon (GH), foruten prolaktin (PRL). I hypofysens midtlapp dannes melanocyttstimulerende hormon (MSH).
Kjønnshormoner er hormoner som regulerer de seksuelle funksjonene og utviklingen av sekundære kjønnskjennetegn. Mannlige kjønnshormoner kalles androgene hormoner, mens de kvinnelige omfatter østrogener og progesteron. Både mannlige og kvinnelige kjønnshormoner lages av begge kjønn.
Mannlige kjønnshormoner
Testosteron
Det viktigste mannlige kjønnshormonet er testosteron, som primært produseres av spesialiserte celler, leydigcellene i testiklene. Testosteron produseres også i en viss grad i eggstokkene og i binyrebarken.
Hos mannen sørger testosteron for utviklingen av de primære og sekundære kjønnskjennetegnene. Hos gutter utvikles disse trekkene i løpet av puberteten, under påvirkning av testosteron, og dette vedlikeholdes av et høyt testosteronnivå hos voksne menn.
Hos kvinner vil større mengder testosteron enn normalt føre til virilisering. Testosteron virker også kroppsbygningen og fører til økt muskelmasse og kraftigere benbygning.
Utskillelsen av testosteron fra testiklene settes i gang og kontrolleres av LH, luteiniserende hormon, som skilles ut fra hypofysens forlapp. LH kontrolleres av GnRH, gonadotropinfrigjørende hormon, fra hypothalamus. Testosteron virker igjen hemmende på produksjonen av LH og GnRH via en negativ tilbakekobling.
Kvinnelige kjønnshormoner
Østrogener
Østrogener er en familie av hormoner som dannes både i eggstokkene og utenfor disse. 17β-østradiol er det viktigste østrogenet fra eggstokkene, hvor det hovedsakelig produseres i granulosacellene. Noe østradiol produseres også av det gule legemet i eggstokkene. Andre viktige østrogenkilder er binyrebarken og, under svangerskap, morkaken.
Androgener kan omdannes til østrogener ved en såkalt aromatisering. Dette er en komplisert reaksjon som utføres av enzymet aromatase. Da omdannes de mannlige kjønnshormonene testosteron og androstenedion til henholdsvis 17β-østradiol og østron, som er kvinnelige kjønnshormoner. Dette skjer i eggstokker, men også i fettceller, lever, hud, beinceller og sædceller. Menn er også avhengige av aromatase-aktivitet for normal fruktbarhet, modning av skjelettet og bendannelse.
Hos kvinner sørger østrogenene for utviklingen av kvinnelige kjønnskjennetegn og puberteten. Hos mannen vil overskudd av østrogener føre til feminisering.
Progesteron
Progesteron produseres hovedsakelig i det gule legemet i eggstokken, men dannes også i binyrebarken og morkaken. Progesteronnivået øker etter eggløsningen i midten av menstruasjonssyklusen, og er nødvendig for at et befruktet egg skal kunne utvikle seg i livmoren.
Dersom egget ikke befruktes, faller produksjonen av progesteron i det gule legemet, noe som setter menstruasjonsblødningen i gang. Hvis egget befruktes, fortsetter progesteron- og østrogenproduksjonen fra det gule legemet helt til morkaken gradvis overtar denne funksjonen i svangerskapets tredje måned.
LH og FSH
Hypofysens fremre lapp skiller ut to hormoner – LH, luteiniserende hormon og FSH, follikkelstimulerende hormon – som regulerer produksjonen av kvinnelige kjønnshormoner. Produksjonen av LH og FSH stimuleres av GnRH, gonadotropinfrigjørende hormon, fra hypothalamus.
FSH sørger for follikkelens vekst og modning i eggstokkene, samt at den brister med frigjøring av eggcellen (eggløsning). De gjenværende cellene i follikkelveggen omdannes til det gule legeme ved hjelp av LH.
Når det gule legemet begynner å produsere progesteron, hemmes FSH-produksjonen i hypofysen samtidig som LH-produksjonen stimuleres. Østradiol hemmer FSH-produksjonen i hypofysen samtidig som LH-produksjonen stimuleres i den første delen av menstruasjonssyklusen (follikkelfasen).
Medikamentell bruk av kjønnshormoner
Både androgener, østrogener og progestagener benyttes medikamentelt.
Testosteron
Testosteron brukes mest ved substitusjonsbehandling for å erstatte sviktende egenproduksjon hos menn på grunn av sykdom i hypofysen/hypothalamus eller testiklene. Testosteron benyttes også i kjønnsbekreftende behandling.
Testosteron og androgene anabole steroider blir også misbrukt som dopingmiddel for å oppnå kraftigere muskulatur. Det blir da gjerne brukt i langt høyere doser enn det som anvendes ved substitusjonsbehandling.
Østrogener
Østrogener brukes ved substitusjonsbehandling når eggstokkenes produksjon svikter. De kan også brukes i forbindelse med overgangsalderen (klimakterium) for å redusere noe av plagene i forbindelse med denne. En tilleggseffekt er at de motvirker osteoporose.
Østrogen kan også benyttes som en del av kjønnsbekreftende behandling.
Progesteron
Progesteron og de syntetiske progesteronlignende gestagenene brukes medikamentelt sammen med østrogener i p-piller. De kan også brukes alene i form av den såkalte minipillen. De reduserer sjansen for graviditet ved å gjøre slimet i livmorhalsen mindre gjennomtrengelig for sædcellene, ved å redusere sjansen for eggløsning og ved å gjøre livmoren mindre mottakelig for et befruktet egg.