koronararterier – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Hjertets klaffeplan sett ovenfra (forkamrene er fjernet) med koronararteriene.
Koronararterier er de arteriene som ernærer selve hjertet og de tilhørende bindevevslagene. De kalles også kransarterier.
Faktaboks
av koronar-
Også kjent som
kranspulsårer, kransarterier, koronarkar
Forløp
Hjertemuskulaturen får sin egen blodforsyning gjennom koronararteriene. Det er en høyre og en venstre koronararterie som går utfra hovedpulsåren (aorta), like over aortaklaffen. Øverste illustrasjon viser hjertet forfra, nederste viser hjertet bakfra.
Fra hovedpulsåren (aorta) går det ut to koronararterier like over aortaklaffen (valva aortae). Begge arteriene kommer ut på forsiden av hjertet, på hver sin side av lungearteriestammen (truncus pulmonalis).
Det er det ring- eller kransformete forløpet av de største koronararteriegrenene som har gitt dette karsystemet navn.
Høyre koronararterie
Den høyre koronararterien (arteria coronaria dextra) går mot høyre, i en fure mellom høyre forkammer og høyre hovedkammer til baksiden av hjertet. Her går den mellom de to hovedkamrene og ned til hjertespissen (apex).
Venstre koronararterie
Den venstre koronararterien (arteria coronaria sinistra) deler seg i to: Én gren går i en bue mellom venstre forkammer og venstre hovedkammer. Den andre grenen går ned langs forsiden av hjertet, mellom de to hovedkamrene og ned til hjertespissen.
Funksjon
Angina pectoris. Ved tranghet i en kranspulsåre (koronararterie, se detaljtegning) vil hjertemuskulaturen ikke få tilstrekkelig blodforsyning, og det oppstår angina pectoris. Stoppes arterien helt, vil hjertemuskulaturen ikke få blodtilstrømning, og det oppstår hjerteinfarkt.
Den høyre koronararterien forsyner i prinsippet høyre hovedkammer, høyre forkammer og forkammerets skillevegg, samt sinusknuten og atrioventrikulærknuten med blod. Den venstre koronararterien forsyner mesteparten av venstre hovedkammer og forkammer, samt skilleveggen mellom hovedkamrene.
Blodstrømmen til koronararteriene utgjør i hvile om lag fire prosent av kroppens totale blodstrøm. Under fysisk anstrengelse kan blodstrømmen til koronararteriene øke fire til seks ganger. Hjertemuskelen utnytter allerede i hvile så å si maksimalt det oksygenet som tilføres i blodet fra koronararteriene. Ved anstrengelse kan derfor ikke oksygenutnyttingen øke, og kravet om mer oksygen til hjertemuskelen kan bare dekkes ved at blodstrømmen øker.
Sykdom
Koronararteriene er såkalte endearterier. Det vil si at de mangler eller har utilstrekkelige forbindelser (anastomoser) med andre arterier som kan overta hvis en koronararterie går tett. Av den grunn er hjertemuskelen i særlig grad sårbar overfor sykelige forandringer i koronararteriene. Dette kan for eksempel være forsnevring ved åreforkalkning (aterosklerose) eller tilstopping av en koronararteriegren ved blodpropp (hjerteinfarkt). Disse forandringene har derfor langt alvorligere betydning når de er i koronararteriene enn i andre arterier i kroppen.
Undersøkelse av sykelige forandringer i koronararteriene gjøres ved hjertekateterisering.