kolangitt – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Kolangitt er betennelse i gallegangene. Tilstanden er oftest uttrykk for en bakteriell infeksjon. Den kan da skyldes bakterier som er kommet opp fra tarmen fordi galleavløpet blokkeres, for eksempel ved gallestein.
Faktaboks
av kol-, gresk angeion, ‘kar’, og -itis, ‘betennelse’
Også kjent som
gallegangsbetennelse, cholangitt
Kolangitt uten påviselig avløpshinder sees også. Det finnes andre, sjeldnere former for ikke-infeksiøs kolangitt, for eksempel primær og sekundær skleroserende kolangitt.
Symptomer
Personen har ofte mildere galleveisplager på forhånd, men etter hvert kraftigere magesmerter, feber og nedsatt allmenntilstand. Tilstanden kan raskt bli alvorlig med blodforgiftning og sirkulasjonssvikt (sjokk). Ubehandlet har kolangitt svært høy dødelighet.
Diagnostikk
Bakteriell kolangitt diagnostiseres ved kliniske mistanke om avløpshinder i galleveiene kombinert med dyrking av bakterier fra blodet (blodkultur). Vanligvis finner man bakterier som stammer fra tarmsystemet, typisk E. coli, klebsiella og enterobakter. Andre kolangitt-tilstander krever vanligvis billeddiagnostikk eller andre spesialundersøkelser.
Behandling
Behandlingen foregår på sykehus med store doser antibiotika intravenøst. I tillegg må et eventuelt avløpshinder (for eksempel en gallestein) fjernes. Dette kan ofte gjøres endoskopisk ved hjelp av en slange ned gjennom munnen (ERCP). Dersom pasienten har gallesteinssykdom, vil man vanligvis fjerne galleblæren etter at den akutte sykdommen er over.
Prognose
Dersom årsaken er et avløpshinder som blir fjernet er prognosen som regel god. Blodforgiftning er imidlertid en alvorlig tilstand som i noen tilfeller kan være dødelig.