luftveisinfeksjoner – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Luftveiene
Luftveisinfeksjoner er en fellesbetegnelse på infeksjoner i luftveiene, som omfatter nese og svelg, strupehodet, luftrøret, bronkiene og lungene.
Øvre luftveisinfeksjon
Infeksjon i de øvre luftveiene omfatter et bredt spektrum av sykdom fra vanlig, ufarlig forkjølelse til potensielt livstruende infeksjon i strupelokket (epiglottitt). Andre øvre luftveisinfeksjoner er bihulebetennelse (sinusitt), infeksjon i svelget (faryngitt), infeksjon i mandlene (tonsillitt) og infeksjon i strupehodet (laryngitt).
Symptomer og tegn fra øvre luftveier kan være snue, nysing, halsvondt og heshet.
Forkjølelse er veldig vanlig og forårsakes av virus; antibiotika har derfor ingen effekt. Det vanligste smittestoffet er rhinovirus, men det finnes flere hundre forskjellige virus som kan gi forkjølelse. Bihulebetennelse skyldes også oftest virus og kan komme i forbindelse med en forkjølelse. Av og til skyldes bihulebetennelse bakteriell infeksjon, og de vanligste bakteriene er da Streptococcus pneumoniae, Haemophilus influenzae og Moraxella catarrhalis.
Tonsilitt kan gi svelgesmerter, grøtete tale og feber. For å skjelne mellom viral og bakteriell tonsilitt brukes Centor-kriteriene hvor feber over 38,5 °C, fravær av hoste, pusspropper på mandlene og ømme lymfeknuter taler for bakteriell infeksjon. Det er da gruppe A streptokokker som er den mest vanlige bakterielle årsaken.
Epiglottitt rammer hovedsakelig barn og kan være en livstruende infeksjon hvis strupelokket blir så hovent at man ikke klarer å få luft ned i lungene. Heldigvis har dette blitt en sjelden infeksjon etter at man begynte å vaksinere alle barn mot Haemophilus influenzae.
Nedre luftveisinfeksjon
Luftveiene. Skjematisk figur av lungene og luftveiene der deler av luftveiene og lungevevet er forstørret. På venstre side sees en normal bronkus, en bronkiol og alveoler. På høyre side illustreres de forandringene som sees i luftveiene ved astma og kronisk bronkitt, og i lungevevet ved emfysem.
Infeksjon i de nedre luftveiene omfatter infeksjon i luftrøret (trakeitt), infeksjon i bronkiene (bronkitt), og lungebetennelse (pneumoni).
Symptomer og tegn på infeksjon i nedre luftveier er feber, hoste og tungpust.
Bronkitt forårsakes som regel av virus, men i noen tilfeller kan bakterier være årsaken. Bronkitt gir hoste som kan vare opp til flere uker, men det går som regel over av seg selv uansett årsak.
Lungebetennelse er en av de vanligste årsakene til innleggelse ved sykehus. Mange pasienter behandles også for lungebetennelse utenfor sykehus med antibiotikatabletter. Pneumokokker (Streptococcus pneumoniae) forårsaker de fleste tilfellene av bakteriell lungebetennelse, og i Norge er de som regel følsom for vanlig penicillin. Lungebetennelse kan også skyldes virus, det gir lignende sykdomsbilde med feber, hoste og tungpust.
Det finnes også ikke-infeksiøse former for lungebetennelse. Man kan få en betennelse i lungevevet ved å puste inn giftige gasser eller etsende kjemikalier. En annen årsak til kjemisk lungebetennelse er innpusting av mageinnhold ved oppkast i svært svekket tilstand.