menopause – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Menopause defineres ved en kvinnes siste menstruasjon. For de fleste kvinner skjer dette rundt 50-årsalderen.
Faktaboks
Uttale
mˈenopause
av meno- og gresk pausis, ‘slutt’
Hva som er den siste menstruasjonen, vites naturligvis først i ettertid, og definisjonsmessig skal det ha gått ett år etter siste menstruasjon før menopause kan fastslås.
Menopausen opptrer normalt mellom 45 og 55-årsalderen, gjennomsnittsalderen er 52 år for ikke-røykere, 50 år for røykere. For tidlig innsettende menopause (climacterium praecox) betegner opphør av menstruasjonsblødningene før 35-årsalderen. Hvis eggstokkene fjernes kirurgisk, inntrer også menopause.
En udefinert tidsperiode før og etter menopause kalles overgangsalder eller klimakterium.
Opphør av eggløsning
Egganleggene dannes i fosterlivet og antallet er maksimalt når fosteret er seks måneder gammelt. Ved fødselen finnes det omtrent 20 millioner egganlegg. Tilbakedanningen går fort gjennom barneårene, og ved tidspunktet for første menstruasjon er det omtrent 500 000 egganlegg. Deretter går tilbakedanningen langsommere, men det er bare en liten brøkdel av egganleggene som modnes til ferdige egg.
En vanlig oppfatning av årsaken til menopause er at eggene blir oppbrukt. Forklaringen er mer sammensatt: modningen av egg (folikkeldannelse) styres av overordnede sentre i hjernen, og funksjonen i disse sentrene endres med alderen. Disse endringene begynner allerede i 35–40-årsalderen. Endringene fører til at egganlegg går raskere til grunne.
Manglende follikkeldannelse fører til kompensatorisk økt produksjon av FSH fra hypofysen. Det antas at det skyldes at produksjonen av inhibin fra folliklene er avtatt. Av sirkulerende østrogener før menopausen utgjør østradiol fra eggstokkene 60 prosent, mens østron dannet fra androstendion i vev som har enzymet aromatase, særlig fettvev, utgjør resten. Østron har svakere østrogen virkning enn østradiol.
Etter menopause er eggløsningen opphørt og eggstokkene produserer lite østrogen og ikke progesteron. Produksjonen av testosteron fortsetter. Østrogenproduksjonen etter menopausen er primært det mindre virksomme østronet produsert i andre organer, særlig i perifert fettvev. Etter menopausen er dette den viktigste østrogenkilden, og nivået er derfor høyere hos kvinner som er overvektige.
Klimakteriet
I årene før menopause fører den sviktende overordnede styringen til mer uregelmessig modning av egganleggene, noe som igjen viser seg som uregelmessige menstruasjonsblødninger. Lange perioder uten eggløsning, men fremdeles med østrogenproduksjon i eggstokkene, fører til varierende, til dels lange perioder mellom menstruasjonene, og til gjengjeld langvarige blødninger. Blødningsmønsteret i årene før menopause varierer fra kvinne til kvinne.
Hetetokter kan starte allerede i 40-årsalderen. Det er karakteristisk at de først kan komme i perioder, for så å bli helt borte igjen i lang tid. Rundt menopause har 85 prosent av alle kvinner hetetokter. Hetetokter skyldes en omstilling av den sentrale «termostaten» i hjernen. Den reagerer som om det skulle være for varmt, enda kroppstemperaturen er helt normal. Den slår på de mekanismene kroppen har for varmetap, som er svetting og økt blodgjennomstrømming i de overfladiske blodårene i hender, føtter, hals og ansikt. Når en hetetokt er over, er kroppstemperaturen senket noen tidels grader, og så går den langsomt opp til det normale igjen. Det er svært varierende hvor mye den enkelte er plaget av hetetokter. Hetetokter kan vare i mange år etter menopause, og kommer etter hvert nokså karakteristisk særlig om natten.
En forklaring på hetetoktene er å finne i KNDy-nevronene i hypothalamus i hjernen. Aktiviteten i disse nevronene hemmes av østrogen. Når østrogennivået synker etter menopause, er hypotesen at det det fører til økt, og kanskje uregulert, aktivitet av KNDy-nevronene. Også temperaturreguleringssentret i hypothalamus inneholder KNDy-nevroner. Det er funnet en sammenheng mellom disse nevronene og hetetokter. Medikamenter som blokkerer neurokinin-reseptoren har vært testet ut i kliniske forsøk med hell, og i mai 2023 ble den første nevrokinin-3-blokkeren godkjent av amerikanske FDA (Food and Drug Administration) til behandling av hetetokter. Fra desember 2023 er det godkjent i Europa (og Norge). Stoffet heter fezolinetant.
Psykiske forandringer, særlig symptomer knyttet til depresjon og angst, øker noe i klimakteriet ifølge mange undersøkelser. Det er usikkert hvor mye som kan tenkes å skyldes hormonelle forandringer, plager med hetetokter og dårlig nattesøvn, forandringer i livssituasjon, og hvor mye som skyldes økende alder. Forekomst av depressive symptomer øker med alder, like mye hos kvinner og menn.
Etter menopause
Mange sykdommer øker i hyppighet med alderen, uten at det har noe med menopause eller hormonforandringer å gjøre. Beintap er imidlertid en følge at lavt østrogennivå. Østrogen har direkte virkning på beinceller, og alle kvinner mister beinsubstans etter menopause. Hvor fort og hvor mye, varierer. Beintapet kan føre til osteoporose, beinskjørhet. Tørre slimhinner i skjeden er en annen følge.
Hormonbehandling
Hormonbehandling eller hormonsubstitusjonsbehandling (HRT – hormone replacement therapy), ofte også omtalt som østrogenbehandling, er effektivt mot hetetokter og mot tørre slimhinner i skjeden.
Kontrovers omkring hormonbehandling
Behandlingen har vært omdiskutert. Østrogener har vært lansert nærmest som ungdomskilde. De tidligste studiene som ble gjort viste svært positive resultater. Noen leger mente at alle kvinner burde ha hormoner fra menopause og livet ut. Hormoner ble forskrevet til forebygging av hjerte- og karsykdommer og beinskjørhet.
De første undersøkelsene var kohort-undersøkelser, det vil si at kvinner som brukte østrogen, ble sammenlignet med kvinner som ikke gjorde det, noe som kunne føre til «healthy user bias», altså at de som brukte østrogen i utgangspunktet kunne tenkes å ha bedre helse og en sunnere livsstil enn de som ikke gjorde det, og at resultatet dermed så bedre ut enn det egentlig var. På 1990-tallet ble det startet store randomiserte undersøkelser, det vil si at kvinner ble tilfeldig delt inn i grupper som fikk enten hormoner eller placebo. Disse undersøkelsene avslørte bivirkninger ved behandlingen. Blant bivirkningene var økt risiko for hjerte- og karsykdommer, venøse tromboser, hjerneslag og brystkreft. Dette førte til stor tilbakeholdenhet i forskrivning av hormoner til kvinner med plager i menopausen.
De randomiserte undersøkelsene inkluderte mange kvinner som var over 60 år, det vil si mange år etter menopause. Senere har resultatene vært grundig analysert om igjen for å se hva kvinnenes alder har å bety. Dette har gitt et mer nyansert syn på fordeler og ulemper med hormonbehandling. Den nåværende holdningen er at hormonbehandling trygt kan anbefales til kvinner under 60 år som ikke har kontraindikasjoner.
Behandling
Østrogen gitt alene øker risikoen for kreft i livmorslimhinnen. Kvinner som har sin livmor i behold, skal derfor ha et gestagen i tillegg til østrogen. Det motvirker den økte kreftrisikoen i livmorslimhinnen. Gestagenet kan gis intermitterende 10 til 14 dager per måned, kontinuerlig, eller i form av en hormonspiral. Intermitterende behandling medfører menstruasjonsliknende blødninger.
De to behandlingsformene (østrogen alene og østrogen pluss gestagen) har ulik bivirkningsprofil. For den kombinerte behandlingen regnes det at for 1000 brukere i fem år blir det to til tre ekstra tilfeller av hver av sykdommene hjerteinfarkt, slag, lungeemboli og brystkreft. På den positive siden blir det 0,5 færre tilfeller av kreft i tykktarmen, 1,5 færre tilfeller av hoftebrudd og fem færre dødsfall totalt. For de kvinnene som kan bruke bare østrogen, er utfallet mer positivt, med litt færre tilfeller av hjerteinfarkt, slag og brystkreft enn for de kvinnene som ikke brukte hormoner. For lungeemboli er risikoen litt øket (1,5 tilfeller).
Hovedgrunnen til at risikoen er mindre for yngre kvinner, er at de i utgangspunktet har mye lavere risiko for disse sykdommene. Det kan heller ikke utelukkes at alder spiller en rolle for virkningen av hormonbehandlingen.
Konsensus nå er at hormonbehandling kan anbefales til behandling av hetetokter i de ti første årene etter menopause. Hvis det bare er tørre slimhinner i skjeden som er plagen, anbefales lokal behandling. Hormonbehandling anbefales ikke til forebygging av osteoporose.