mesotel – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Mesotel, dekkceller, er det enlagete plateepitelet som kler veggene og organene i buk-, hjerte- og brysthulen som en serøs hinne. Det utvikler seg fra det midtre kimblad (mesoderm), derav navnet.
Faktaboks
Uttale
mesotˈel
av meso- og -tel, dannet etter mønster av epitel
Cellene har mikrovilli som forankrer dem til basalmembranen. De bidrar, sammen med det omkringliggende bindevevet, til produksjonen av den serøse væsken i pleura, peritoneum og perikardiet som nedsetter friksjonen mellom organene. Cellene kan fagocytere og danne fibrinolytiske proteiner og glykosaminoglykaner.