miljøterapi – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Miljøterapi er en systematisk og gjennomtenkt tilrettelegging av miljøets psykologiske, sosiale og materielle/fysiske betingelser i forhold til individets og gruppens situasjon og behov. Hensikten med miljøterapien er å fremme individenes muligheter for læring, mestring og personlig ansvar.
Miljøterapi benyttes hovedsakelig ved behandlingsinstitusjoner innen psykisk helsevern, barnevern, men også innen demensomsorg og ved institusjoner innen kriminalomsorg.
Miljøterapi kan brukes både overfor pasienter med angst og andre hemninger, for å øve opp deres evne til sosial deltagelse og utfoldelse, og overfor affektlabile eller atferdsforstyrrede pasienter for mer grensesettende formål og trening. Denne terapiformen forsøkes gitt i et miljø som mest mulig ligner på det naturlige, og som bidrar til mestring av nye samhandlingsferdigheter mellom pasienten og omgivelsene.
En mye benyttet faglig tilnærming innen miljøterapi er atferdsterapi, som er basert på læringspsykologiske prinsipper. Ved oppmuntring eller belønning forsterkes ønsket atferd, og uønsket atferd søkes redusert ved at man systematisk unngår å forsterke noe som kan oppleves som belønning.