barnevern – Store norske leksikon (original) (raw)

Barnevern er det arbeidet som gjøres fra samfunnets side for å hjelpe vanskeligstilte barn, i form av råd, veiledning og hjelpetiltak fra barnevernstjeneste, og omsorgsovertakelse med videre.

Barnevernslovens formål er å

«sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid»
«bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse» og
«bidra til at barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår»

Barnevernsloven gjelder for barn under 18 år, men barnevernets tiltak kan opprettholdes til fylte 25 år dersom den unge samtykker.

Virkemidler

Hjelpetiltak

Barnevernet har hjemmel for en rekke hjelpetiltak som settes inn til støtte for barn og foreldre i hjemmet, som praktisk og økonomisk hjelp og støtte, oppnevning av støttekontakter, plass i barnehage, stimulering til opplæring og aktiviteter, og støtte til unge ved etablering utenfor hjemmet.

52 862 barn og unge fikk tiltak fra barnevernet i løpet av 2020, et tall som er litt lavere enn de foregående årene. 66 prosent av disse mottok hjelpetiltak i hjemmet.

Omsorgsovertakelse

For å sikre barn mot overgrep og omsorgssvikt kan det være nødvendig å overta omsorgen for barnet. De fleste omsorgsovertakelsene skjer med foreldrenes samtykke, men barnevernet har hjemmel til om nødvendig å fatte tvangsvedtak. Vedtak om omsorgsovertakelse fattes av barneverns- og helsenemnda. Antallet nye barn med vedtak om omsorgsovertakelse i løpet av året har etter 2012 gått noe ned. I 2015 var antallet omsorgsovertakelser 1 545 (siste tilgjengelige tall per 2018). Barnevernet overtar omsorgen for flest yngre barn, og disse blir værende i barnevernets omsorg i flere år. Dette gjør at det er færre barn som går ut av barnevernets omsorg enn antall nye barn barnevernet overtar omsorgen for.

Plasseringene skjer i institusjoner eller i fosterhjem. Unge med alvorlige atferdsvansker kan plasseres i behandlingsinstitusjon med samtykke eller tvang. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har siden 2004 hatt ansvar for etablering og drift av statlige institusjoner.

Ettervern

6 850 unge mellom 18 og 22 år fikk ettervern fra barnevernet i 2014.

Saksbehandling

Kommunalt barnevern

Barnevernsloven krever at hver kommune har en barnevernstjeneste med ansvar for oppgaver som følger av barnevernsloven. Det innebærer blant annet ansvaret for forebyggende arbeid samt et ansvar for å koordinere de ulike tjenestenes arbeid med å iverksette tiltak for å forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer hos barn og unge.

Melding til barnevernet

Når en sak meldes til barnevernet skal meldingen snarest, og senest innen en uke gjennomgås for vurdering om en undersøkelse skal iverksettes, ifølge barnevernsloven § 2-1. Finner barneverntjenesten at meldingens innhold ikke gir grunnlag for videre undersøkelse etter barnevernsloven § 2-2, skal meldingen henlegges. Dersom meldingen henlegges uten videre undersøkelse, skal dette begrunnes skriftlig. Begrunnelsen skal inneholde faglige vurderinger. En henleggelse av en åpenbart grunnløs bekymringsmelding trenger ikke å begrunnes. Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunn til tiltak, skal det snarest foretas en nærmere undersøkelse av meldingens innhold, og senest innen tre måneder. I særlige tilfeller kan fristen for undersøkelse være seks måneder.

Vedtak

Kompetanse til å fatte vedtak om omsorgsovertakelse med videre ligger hos barneverns- og helsenemnda, tidligere fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Barneverns- og helsenemnda ledes av en nemndsleder (jurist med dommerkompetanse) og har et medlem fra det alminnelige medlemsutvalget og et fra utvalget av fagkyndige. Når sakens vanskelighetsgrad gjør det nødvendig, kan nemndslederen beslutte at nemnda, i tillegg til nemndsleder, skal bestå av to medlemmer fra det alminnelige utvalg og to fra det fagkyndige utvalg.

Kommunene fremmer saker for barneverns- og helsenemnda og har ansvar for å gjennomføre vedtakene. Strenge saksbehandlingsregler skal fremme rettssikkerheten.

I barnevernsloven er det også innført saksbehandlingsfrister.

Rettshjelp og behandling i domstoler

Partene har fri rettshjelp, og barneverns- og helsenemndas vedtak kan bringes inn for retten.

Tvangssaker

Tvangssaker utgjør en liten andel av barnevernets virksomhet. Norge har relativt få barn plassert utenfor hjemmet sammenlignet med for eksempel Danmark og Sverige. Økningen av barnevernets innsats har særlig vært innrettet til fordel for barn som bor hjemme.

Historikk

Waisenhuset i Trondheim er landets eldste barnevernsinstitusjon, opprettet 1635. Dagens bygning er fra 1772.

Christiania Opfostringshus, i bruk som vaisenhus 1779-1918.

Før 1814 fantes det lite offentlig barnevern i Norge: fattigloven, noen enkle bestemmelser om skoleundervisning, et par barnehjem. I løpet av de neste tiår ble det etablert døveskole, barneasyler og skolehjem.

Det første norske barnehjemmet, Waisenhuset for foreldreløse gutter, ble opprettet i Trondheim i 1637, så barnehjem har altså en lang tradisjon i Norge.

Den første norske barnevernloven kom i 1896 og gjaldt barn med atferdsproblemer. I barnevernloven av 1953 ble ansvaret utvidet til barn som levde under forhold som kunne skade deres utvikling, og et generelt ansvar for barns oppvekstkår, og disse prinsippene ble videreført i den forrige barnevernloven av 1992.

Ansvaret for barnevernet har siden 1990 sortert under Barne- og familiedepartementet (BFD). Flere lover vedrørende barn ble da samlet der; målsetningen var å se barns oppvekstkår og familiepolitikken i en bredere sammenheng.

Det er generelt økt respekt for barns og unges rettigheter og større forståelse for at gode utviklingsmuligheter for barn er viktig for samfunnet.

Økt politisk fokus har ført til betydelig styrking av barnevernet i Norge. I denne sammenheng er det også viktig at FNs barnekonvensjon med tilleggsprotokoller siden 2003 inngår som en del av menneskerettsloven.