nervus ophtalmicus – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Nervus ophtalmicus er første avgrening av den femte hjernenerven, nervus trigeminus, og betegnes gjerne med romertallet 'V1'. Det er en sensorisk nerve som i prinsippet innerverer den øvre delen av ansiktet.
Faktaboks
Også kjent som
øyehulegrenen
Nerven avgir en gren (ramus meningeus) til dura mater før den kommer ut gjennom fissura orbitalis superior i øyehulen og deler seg i tre hovedgrener:
- nervus nasociliaris går langs øyehulens mediale vegg og deler seg i en ciliær del (pars ciliaris) som innerverer øyets senehinne (sclera), hornhinnen (cornea) og regnbuehinnen ( iris), samt slimhinnen rundt mediale øyevinkel. En sidegren (pars nasalis) innerverer kilebeinshulen (sinus ethmoidalis) og nesehulens slimhinner samt medialsiden av huden over øvre øyelokk, mediale øyevinkel og neseryggen fra hver side.
- nervus lacrimalis er en lateral sidegren med fibre fra bindehinnen (conjunctiva) og tårekjertelen. Her forbinder den seg med parasympatiske sekretoriske fibre fra nervus zygomaticus. Den innerverer også lateraldelen av huden rundt øvre øyelokk.
- nervus frontalis er den kraftigste av grenene til nervus ophtalmicus. Den går langs 'taket' i orbitalhulen, og innerverer deler av huden rundt øvre øyelokk samt mediale del av øyets bindehinne. En supraorbital gren går opp mot pannen og forsyner huden her opp til issen, samt slimhinnene i pannehulen (sinus frontalis).