pleurapunksjon – Store medisinske leksikon (original) (raw)

Pleurapunksjon er å stikke en nål inn i pleurahulen, rommet mellom den delen av brysthinnen, pleura, som kler brystkassens innside og den delen som kler lungenes overflate. Dette gjøres for å undersøke eventuell væske som befinner seg i pleurahulen. Normalt er det kun en tynn film av væske mellom disse to delene av pleura, men enkelte sykdommer kan gjøre at det hoper seg opp væske i pleurahulen, såkalt pleuraeffusjon. Denne pleuravæsken vil skyve lungen bort fra brystveggen.

Faktaboks

Uttale

plˈeurapunksjon

Også kjent som

thorakocentese

Pleurapunksjon gjøres når man ønsker å ta ut væske til nærmere undersøkelse for å kunne påvise årsaken til væskeansamlingen. Man kan undersøke om det er bakterier, også tuberkulosebakterier, eller kreftceller i pleuravæsken. Det er også mulig å undersøke proteininnhold, sukkerinnhold og innholdet av enkelte enzymer.

Pleurapunksjon er også aktuelt hvis det er dannet så mye pleuravæske at pasienten blir tung i pusten. I slike tilfeller kan det dreie seg om flere liter væske som må tappes ut ved gjentatte pleurapunksjoner.

Punksjonen gjøres i lokalbedøvelse, vanligvis på brystkassens rygg- eller sideflate. Etter at punksjonen er utført, skal det tas røntgenbilde av lungene, i og med at det er en viss fare for å punktere lungen i forbindelse med prosedyren.