respirasjonslyder – Store medisinske leksikon (original) (raw)
I en vanlig legeundersøkelse er det vanlig at legen lytter etter respirasjonslyder. Til dette brukes et stetoskop som plasseres på ulike steder på brystkassen.
Respirasjonslyder er lyder som oppstår når man puster. Forskjellige sykdomstilstander kan gi opphav til forskjellige respirasjonslyder. For å vurdere respirasjonslydene bruker man et stetoskop som plasseres på brystkassen. Denne undersøkelsesmetoden kalles auskultasjon. Av og til kan respirasjonslydene være så kraftige at man kan høre dem uten bruk av stetoskop.
Hvis respirasjonslydene ved auskultasjon ikke er normale, kan dette gi legen informasjon om hva som feiler pasienten.
Unormale respirasjonslyder
- pipelyder – kjennetegner blant annet astma
- knatrelyder – ved blant annet lungebetennelse, lungefibrose og hjertesvikt
- gnidningslyd – ved betennelse i lungeposen (pleuritt)
- bronkial blåst – ved blant annet lobær lungebetennelse
- svekket respirasjonslyd – ved blant annet pneumothorax, emfysem, pleuravæske og atelektase
- stridor når man trekker pusten inn – trange partier i strupen, luftrøret eller de store bronkiene
Perkusjon
Auskultasjon kombineres vanligvis med perkusjon, en undersøkelse der legen bruker fingrene til å banke på brystkassen. Hvis det er normale mengder luft i lungene, vil man høre en hul lyd, mens en dempet lyd kan høres dersom det for eksempel er væske i brysthulen (pleuravæske) eller kraftig lungebetennelse (lobær pneumoni).
Kombinasjonen av pasientens symptomer, perkusjon og auskultasjon er viktige hjelpemidler når man skal stille en diagnose. Også respirasjonsfrekvens kan være av betydning.