skiaskopi – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Skiaskopi er en objektiv undersøkelse for å bestemme øyets lysbrytning (refraksjon). Undersøkelsen kalles også retinoskopi.
Faktaboks
Uttale
skiaskopˈi
av gresk skia, ‘skygge’, og skopein, ‘se, granske’
Også kjent som
retinoskopi
Det finnes forskjellige varianter, men vanligvis bruker man et instrument med en strekformet lyskilde, et skiaskop. Man dreier instrumentet slik at streken beveger seg på tvers foran pupillen. Avhengig av hva slags brytningsfeil som foreligger, vil det reflekterte lyset bevege seg enten i samme eller i motsatt retning. Ved å holde en stav med linser av forskjellig og kjent styrke (skiaskopstav) mellom skiaskopet og øyet kan man finne omslagspunktet (det vil si verken med- eller motbevegelse) og enkelt regne seg frem til øyets brytning. Ved å gjenta prosedyren i forskjellige retninger kan man også bestemme øyets totale astigmatisme.
Skiaskopi er spesielt nyttig når man skal undersøke øynene til småbarn, og utføres da vanligvis etter at man har lammet øyets akkomodasjonsevne med øyedråper (atropin eller lignende, se antikolinerge midler). Se også synsfeil, brytningsfeil i øyet.