solforbrenning – Store medisinske leksikon (original) (raw)

Solkrem er en av de vanligste måtene å beskytte seg mot solskader på. Hudens oppbygning med mange lag og med pigmentceller (melanocytter) er en del av vår naturlige beskyttelse mot solskader.

Solforbrenning er skade i ytre hudlag som skyldes sollysets påvirkning. Solforbrenning gjør huden rød og øm. Etter noe tid vil huden også bli varm og kan klø.

Faktaboks

Også kjent som

erythema solare

Mennesker med lys hudtype har lett for å bli solbrent, mens mennesker med mørk hudfarge (mye pigment) kan tåle mye mer soleksponering uten å bli solbrent. Dette skyldes at pigmentet i huden, melanin, beskytter mot skade på hudcellene.

Solforbrenning kan enkelt forebygges med solkrem og annen solbeskyttelse, eller ved å unngå soling. Solforbrenning kan behandles med kortisonkrem i tiden rett etter forbrenningen.

På lengre sikt kan solforbrenning føre til solskader som solare keratoser og i noen tilfeller hudkreft.

Årsak

Ved solforbrenning skades cellene i overhuden og det oppstår en betennelse. I betennelsen kommer det mer blod og dermed flere hvite blodceller til huden for å reparere skadene. Det er den økte blodmengden som gir den røde fargen.

Solens ultrafiolette stråler overfører energi til molekyler i hudcellene. Energien endrer molekylenes struktur slik at de blir eksitert. Slike molekyler kalles frie radikaler. Energien i frie radikaler kan skade cellene i overhuden.

Jo kortere bølgelengden i sollyset er, jo mer skadelig er stålene for huden. UVB gir derfor mye sterkere forbrenning enn UVA, gitt samme dose. Ozonlaget filtrerer bort ståler med kort bølgelengde og er derfor viktig for at vi ikke skal bli skadet av solens ultrafiolette stråler.

Noen værtjenester informerer om hvor sterk UV-strålingen er på ulike steder til ulike tider. Dette kalles en UV-indeks.

Utvikling av skade

Solare keratoser oppstår ofte i issen på menn.

De første skadene ved solforbrenning er celleskade eller celledød. Huden blir rød og sår fordi immunsystemet er aktivert og bidrar til å reparere skadene i huden.

Frie radikaler kan også skade DNA-et i hudcellene (basalcellene). Dette gir skader på lengre sikt. Skader i basalcellene kan overføres til nye generasjoner overhudsceller, som med tiden kan føre til kroniske solskader, spesielt solare keratoser og i noen tilfeller hudkreft. I stor grad repareres solutløste DNA-skader av cellenes eget reparasjonssystem som oppdager og fjerner feil i DNA-et. Noen skader lar seg imidlertid ikke reparere og vil da overføres til basalcellenes datterceller. Kombinasjonen av et langt liv og mye soleksponering øker risikoen for DNA-skader og derved hudkreft.

Symptomer

De akutte symptomene på solforbrenning er rødhet, sårhet, varmefølelse og kløe i huden. I uttalte tilfeller kan det oppstå hevelse i huden og også blemmer og væskende områder. Etter noen dager går den akutte reaksjonen over og etterlater flassende hudområder og ujevne pigmenteringer, som kan bli permanente.

En akutt solforbrenning viser seg i løpet av timer etter solingen og når sitt maksimum omtrent ett døgn etter at solingen skjedde. Symptomene er rødhet, sårhet, varmefølelse og kløe i huden. I uttalte tilfeller kan det oppstå hevelser, blemmer og væskende områder i huden.

Den akutte reaksjonen går tilbake i løpet av noen dager og etterlater flassende hudområder og ujevne pigmenteringer, som ved alvorlige forbrenninger kan bli permanente.

• Les mer om brannskade.

Behandling

Solforbrenning kan behandles med kortisonkremer i den akutte fasen.

Forebygging

Solforbrenning forebygges enkelt ved å begrense eksponeringen for sol og ved bruk av solbeskyttelse, for eksempel solkrem. Dette har også god forebyggende effekt på kroniske solskader.

Hudtyper

Tabellen under brukes av hudleger for å klassifisere ulike hudtyper med tanke på hudens reaksjon på UV-lys. Det ene ytterpunktet av tabellen er den keltiske hudtypen med hvit hud, rødt hår og fregner, som svært lett blir solbrent (hudtype 1). Det andre ytterpunktet er den helt mørke huden hos noen afrikanere, som i praksis ikke blir solbrent. Klassifiseringen er grov og upresis, men har vist seg nyttig i klinisk bruk.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer